Jeg liker denne utsikten mer og mer...
Etterhvert har jeg begynt å kaste lange blikk bortover i denne retningen.
Det er vår utsikt fra kjøkkenet, en slags forlengelse av haven vår,
faktisk et verneverdig skogområde!
Her følger jeg med og nyter mange av de raske sceneskiftene som naturen selv står for,
der trær og landskap lar seg modellere, farvelegge
og endres av årstider, skygger og værtyper...
Øverst sees den bakerste åsen tåkelagt av frostrøyk,
mens bilde nummer to viser det samme skogområdet en solfylt ettermiddag, et par dager tidligere.
Da de eldste av småtassene og jeg gikk skogtur før sneen kom, fant vi digre groper i terrenget, der trollene så ut til å ha satt sine fotavtrykk og satt seg ned for en hvil.
**
Solskinnsbildet fotografert gjennom våre stuevinduer
tror jeg rett og slett at jeg dropper nå
(gjenskinn var ikke til å unngå, jeg får ikke åpnet disse vinduene
og det er visst en god stund siden vindusvaskeren klatret
på utsiden av veggen her, nå... ; )
**
Special for my new English spoken visitors:
This is our wonderful view nowadays!