Den fyrste song eg høyra fekk

Den fyrste song eg høyra fekk, var mor sin song ved vogga,

dei mjuke ord til hjarta gjekk, dei kunde gråten stogga.

Dei sulla meg so underleg,

so stilt og mjukt te sova,

dei synte meg ein fager veg, upp frå vår vesle stova.

Den vegen se eg enno tidt,

når eg fær auga kvila,

der sted ei engel engel, smiler blidt, som berre ei kann smila

Og når eg sliten trøytnar av

i strid mot alt som veilar,

eg høyer stilt frå mor si grav, den song som all ting heilar.

Gjennom de siste døgnene jeg fikk sammen med min mamma,
var dette en av flere fine tradisjonelle sanger og gamle salmetoner jeg sang for henne.
For hånden, hadde jeg mine gamle skolesangbøker som jeg har brukt så mye gjennom årene.
Jeg har alltid likt så godt å synge, både for min mor og mine barn gjennom årene,
og de gamle sangbøkene kom til ekstra god nytte i disse spesielle dagene.
Heldigvis hadde jeg fått med meg enda et par gamle sangbøker,
før de aller siste timene sammen med min mor.
Det ga meg anledning til å synge enda en tradisjonell sang,
som jeg har sunget mye for min mamma i årenes løp,
helt fra jeg lærte den til en opptreden i skoledagene.
Jeg fikk også lest fra min gamle minnebok, i løpet av det siste døgnet vi fikk sammen.
Min mamma skrev et par fine vers til meg i minneboken for mange-mange år siden,
selv om jeg den gangen syntes de var utenom standarden, er jeg veldig glad for det nå.

Sanglinjene øverst her - Den fyrste song eg høyra fekk,
har jeg fått tårer i øynene av gjennom flere år, hver gang jeg har hørt den på radioen.
Engelen som smiler blidt i denne sangen skulle jo en gang bli som min egen mamma...

Dette var en av de vakre sangene jeg valgte til min mammas begravelse.
Det var et utvalg av sanger som jeg vet hun likte fra mange år tilbake,
sammen med kjære sanger jeg har sunget for henne, langt tilbake og i de siste døgnene. 

Nedenfor er sangtittelen lenket til Herborg Kråkeviks fine versjon.

** Den fyrste song **

(red. ny lenke -- den gamle virket ikke lenger)