Bildene er fra midten av september ifjor.
Mitt deltagerbilde er det øverste.
Mitt deltagerbilde er det øverste.
Min Peace-rose
ligner en av de vakreste blomstene
og stolthetene som jeg kan huske å ha beundret i min tantes have
for mange-mange år siden
I flere år har jeg holdt igjen,
jeg skulle ikke ha en slik, som så mange andre.
Ifjor ga jeg etter og kjøpte en allikevel.
Her mot slutten vises bilder med et par andre roser i vår have,
Westerland i guloransje - til høyre for Peace - på bildet ovenfor,
og nederst er en annen - knallgule Friesia.
Min pappa rett og slett elsket gult,
nesten for mye av det gode - og litt flaut, til tider...
Pappaer skulle jo liksom holde seg til vanlige pappafarver, den gang...
Pappaer skulle jo liksom holde seg til vanlige pappafarver, den gang...
Jeg må innrømme at sansen for gult smittet litt over på meg også...
Når jeg skal spille Ludo, er det alltid med gule brikker;
en opplest og vedtatt regel i vårt hus - alle andre farver er ledig for mine medspillere..
Nye innkjøp av roser til vår have, ble ved siden av eksemplarer i rosa og rødt,
selvfølgelig også et par gule, helt fra første stund.
Etterhvert er noe annet kommet til...
Jeg kjøpte tre nye roser bare ifjor (burgunder, hvit og aprikos),
tre forskjellige året før det (variert rosa, mørkrosa og gulrosa),
og to store (rosa) plassert utenom blomsterbed på et par tilfeldige steder i haven,
etter de aller første tre jeg hadde anskaffet som et lite eksperiment for å friste lykken
(lysrosa, rød og gul)
som dristige erstatninger for noen gamle og hardføre, men beryktede...
Havens aller nyeste roseprakt
skulle ha fått blomstre og glede min kjære mamma.
Hun skulle kommet på besøk til oss og sittet med kaffekoppen ved det nye bordet fra ifjor.
Nå er hun ikke lenger iblant oss...
***
This blogpost is my contribution to a challenge from Moseplassen
(link in the grey text above)
showing a favourite yellow flower.
I link to Maleviks Saturday Show off as well.
