|
Et knippe Magnoliabilder foreviget i forbifarten
på en liten ekspedisjon ikke altfor langveis avgårde, annen påskedag.
Mer om dette nedenfor... | | | |
Ovenfor vises to forskjellige sorter Magnolia.
Det høyeste treet, som stod fullstendig hvitt og i full flor av store blomster,
rakk vel omtrentlig til takhøyden på et toetasjes hus!
Tenk at Magnolia kan ha vært dinosaurusmat!
Så gammel er denne plantetypen, hevdes det.
Dette synes ungene mine er spennende, og blomstene er jo fine også!
**
I vårt eget nabolag står en hvitblomstrende Snemagnolia som jeg har beundret tidligere år.
Eieren har fortalt at hennes relativt småvokste tre
hadde fått god omsorg og pleie i mange år... (så mye som 15?)
før det kvitterte med et par håndfuller med blomster...
For akkurat den typen Magnolia, bør man altså begynne planlegging og planting i unge år
og regne meget god tid før belønningen viser seg...
Selv har jeg plantet tre forskjellige typer Magnolia i vår have.
To av dem har blomstret hos oss tidligere et par sesonger,
men hittil i år har jeg bare sett bittesmå antydninger til blomsterknopper.
Den tredje typen har brukt lenger tid på å etablere seg,
og ble først plantet på ett sted i vår have, men gravd opp igjen og flyttet etter få dager.
De to første sesongene har denne Magnoliaen bare brukt kreftene sine på å overleve, ser det ut til,
den er fortsatt ikke høyere enn første året, kanskje til og med litt kortere...
muligens frosset noe tilbake, der den står.
**
I mellomtiden har vår tredje Magnolia fått en ny og konkurrerende nabo...
Altfor nært plassert, ser jeg jo etterhvert,
det hastet nemlig med å få satt den i bakken før frosten satte seg sist høst.
Nykomlingen er forresten også et fremmed og eksotisk innslag i vår natur...
Det er spennende å prøve ut noe nytt og annerledes.
Men, jeg er vel ingen utpreget tålmodig sjel,
og vil helst se resultater med det samme, så også når det gjelder have...
Det spørs vel om en av de ovennevnte må ut på flyttefot, en vakker dag.
Jeg må nok grunne litt på dette, en liten stund til.
Et tredje eksotisk innslag som også utfordrer til litt hodebry,
er forøvrig en blå drueranke som måtte overleve vintersesongen på badet i kjelleren vår,
fordi jeg aldri klarte å bestemme en egnet plassering i løpet av det meste av sommersesongen ifjor...
Vel, mye ble veldig annerledes rundt oss ifjor, litt unntakstilstand.
Vi får håpe på det beste for en lang, bekymringsløs og fin sommersesong foran oss i år!
I et tidligere innlegg har jeg også skrevet om mine Magnolia,
inlegget er lenket fra et hårete knoppebilde, øverst til høyre her...