kirsebærtreets nærmeste naboer har vokst og trivdes her i omtrent like lang tid.
Min første herlige opplevelse av haven her
var den 17. mai, for snart ti år siden,
årets og havens herligste blomstringstid.
Her var mengder av vidunderlig duftende
og blomstrende syrin, kaprifol og frukttrær,
roseknopper og store purpurrøde
rhododendronbusker.
Haven hadde hatt sin fullkomne frihet,
etter å ha ligget brakk i noen år,
og den var overdådig -
rikt blomstrende, grønn og naturlig frodig.
En mindre haveengasjert nabo (mann, selvsagt ; )
foreslo en gang for oss at det ville bli praktisk
å anlegge kjørevei tvers igjennom haven,
for å få nærmere adkomst til huset...
(i denne herligheten,
den vakreste delen av min Edens have)
Senere foreslo en arkitekt (mannlig sådan!)
høyere og mer effektiv utnyttelse av tomten
med flere boligenheter, både her og der i haven!
At det går an, sier jeg!
Vår have er etterhvert, istedet, blitt supplert med nye vekster,
spesielt ifjor ankom (mengder av, en parentesbemerkning som anføres fra husbonden)
små og store fristelser for en fersk haveeier;
nyanskaffelser fra diverse havesentra i vid omkrets...
For første gang i livet, var det blitt min tur til å sette personlig preg på en drømmehave.
og skrive ned alle mine innkjøp,
Første reelle havesenterbesøk med innkjøp
skjedde altså midt i påskeuken (så sent som den 20. april i år).
Mer for pengene, men litt impulshandling, kan man vel kanskje si,