Fransk lilje på heraldisk vis - Mandagstema SYMBOLER

Fransk lilje

Jeg kunne gjerne ha tenkt meg noe slikt

som dette,

et eller annet sted i haven, kanskje...

Fransk lilje 

er et gammelt og tradisjonsrikt symbol,

som har vært dekorasjonsmotiv gjennom mange århundrer.

Vi kan treffe på
dette opprinnelig heraldiske motivet 

i all verdens
ulike versjoner, 

på alt fra moderne speidermerker, 

til gamle adelige sentraleuropeiske våpenskjold 

eller smidde norske kirkegårdsgjerder

(som på bildet her).

Allerede på et

eldgammelt segl 

fra 1100-tallet, 

vises en konge med fransk lilje i hånden.

Middelalderseglet
kan du se her

Grønn fryd hos Monique har forøvrig mer å by på!

Nedenfor kan du lese en liten epistel om livet og verden før internett...
- apropos franske liljer.

**

For en del år siden, på studieopphold i den evige stad
trålet jeg Roma rundt, timer og dager på jakt etter de aller vakreste brevpapir 
til noe slikt som 5000 lire pakken,
eksklusive saker som slett ikke fantes her oppe i det trauste nord.
Arkene var nemlig dekorert med elegant akantusløv 
og de vidunderligste, gyldne franske liljer over det hele!
Bare de aller heldigste mottok brev skrevet på slike flotte ark...
Det var den gang, da mor var både ung, romantisk, naiv og eventyrlysten,
i en tid da spennende, håndskrevne brev hjemover og hjemmefra
brukte minst en og en halv uke på veien gjennom Europa,
hvis man var så heldig.
Det var en slags forhistorisk urtid...
Men, det er da ikke sååå lenge siden 
e-post, internett og mobiltelefoner var utopi og science fiction...
Eksamensbesvarelser ble selvfølgelig håndskrevet på papirark,
ikke forfattet og redigert om via pc-tastatur og skjerm.

***

Ta gjerne også en ekspedisjonstur etterpå, 
du kan scrolle et godt stykke nedover bloggen eller langs høyre kolonne, 
der finnes smakebiter og lenker til alle tidligere innlegg, 
kjappe fakta om meg, haven, fotograferingen og bloggen, og noen flere bilder.

**

Dagens innlegg lenkes til Petuniabloggen som ukentlig gir oss  

artige utfordringer,

denne gang med Symboler som  Mandagstema. 

Himmelsk maiblomstring

 Her vises et av tulipanbedene våre, slik de har stått i to uker, inkludert 17. mai,

med røde Robin Hood-tulipaner (eller Pinocchio?), rosa Angelique og grønn-rosa Viridiflora,

akompagnert av Løytnantshjerter mot blå maihimmel.

Himmelsk, eller hva?

Det var spennende å se hvordan løkblomstringen ble i år, nye løker på høsten og
vips - blir det en overraskende totalforandring fra året før.
Selvfølgelig husket jeg ikke på våren hva som var satt ned i jorden sist høst...
(og selv om lappene ble tatt vare på, har jeg aldri fått tid til å kikke etter).
Riktignok var en av sortene reprise fra i fjor, men ettårige løker gir forandringer, som også fryder. 

Forresten, sikkert litt av et syn hvis naboer ser meg, når jeg legger meg ned,
litt på ryggen eller sidelengs på skrånende hellegang med fotoapparatet,
for å få en egnet himmelsk vinkling ved diverse havefotografering...

Dette lenker jeg selvfølgelig til Petuniabloggen

og ukens Himmelsk-utfordring # 37

Ikke bare fryd i Edens have - men også noen syndere

         Hjeeeeeelp,

noen mystiske vesener 

og  syndere i vår have, 

forpurrer vårt herlige Eden!

Våre stolte og dekorative eiketrær 

(nåvel, ikke akkurat tusenårseiker, 

men ihvertfall noen tiår gamle...)

er normalt til både fryd og pryd for oss, 

både for flyvende og fjærkledte gjester, 

ekorntassene og oss andre på to.

Dessverre blir trærne ikke lenger like dekorative, når mye av det friske, grønne trekkes ut, 

og stordelen av bladene henger der, gråbleke og matte tilbake resten av sommerhalvåret....

Jeg mistenker at synderene i vår Edens have er identiske med 

fallskjermjegerene,

som vi gjerne kaller disse bittesmå og marklignende krabatene 

som firer seg ned i luften, fra grenene over oss,  når vi har satt oss rundt utebordet. 

Uææææh! Plutselig henger de der, ut av intet, og dingler rett for nesen på oss!
Og vi flykter innendørs, med vår frokost eller middagsmat.

 Kan vi i det hele tatt håpe å bli kvitt problemet? 

Vil vi greie å bli kvitt de uvelkomne snyltegjestene, 

som kommer med årvisse overraskelsesangrep på forsommeren,

fallskjermjegerene, som antagelig er de samme som suger til seg
så mye av det vakre og grønne i våre trær?

HIMMELSK forgjengelighet og maimarkeringer med historisk sus

Snakk om forgjengelighet!

Den 1. mai stod ett av havens trær slik,

med begynnende blomsterprakt...

På Frigjøringsdagen, den 8. mai, 

var blomstene på våre trær 

allerede begynt å se nokså slitne ut.

Min gamle mor har alltid hatt sistnevnte dato

sterkt i minne.

På selve  jubeldagen den 8. mai 1945,

stod frukt- og bærtrærne i full flor 

omkring i hjembyen!

Det var en fantastisk dag, på alle måter,
og endelig kunne norske flagg hentes frem igjen.

Bare en uke etter var det Norges nasjonaldag,
midt i den beste tiden gjennom hele året.

De fleste nordmenn, unge og gamle,

bar med stolthet sin nystrøkne 17. mai-sløyfe 

pyntet med et kong Haakon-portrett.

Norges befolkning ventet 

med spenning og utålmodig iver 

på kongefamiliens tilbakekomst, 

etter deres fem år lange eksilopphold. 

Kongen hadde vært selve nasjonalsymbolet, 

kraften som oppmuntret nordmenns utholdenhet og samhold, gjennom fem lange og mørke år under tysk okkupasjon. Gjennom krigsårene hadde alle direkte og indirekte nasjonale symboler, små eller store vink, som kunne signalisere norsk samhold og motstand, eller hentyde til vår norske konge i eksil, vært strengt forbudt. Mange nordmenn hadde risikert mye, til og med fengsel og døden, for en lavmælt og forsiktig markering mot okkupasjonsmakten. Pussige små bagateller, som en liten kamuflert binders montert inni jakken, og røde toppluer, var forbudt fordi det kunne være et symbol og en oppmuntring for norsk samhold. Til og med helt unge jenter, som min mor var dengang, møtte direkte og alvorlige trusler fra norske angivere, på grunn av sin relativt uskyldige og barnslige avtale med venninner om å gi hverandre små vink, med noen små snufs, hvis noen av tyskerenes norske følgesvenner var i nærheten. 

Helt fra jeg var liten jente, har jeg elsket å høre min mors beretninger fra hennes unge dager.

Det var spennende fortellinger fra en annen barndom og virkelighet.
Gang på gang, ba jeg om å få høre henne fortelle fra en svært annerledes hverdag.
En av yndlingshistoriene mine handlet om den dagen krigen brøt ut,
da min mor og søstrene var alene hjemme noen dager,
mens mormor var bortreist på sykebesøk utenfor byen og morfar var i tjeneste på ubåt,
og ungjentene bråvåknet (med sine papiljotter i håret) tidlig om morgenen den 9. april 1940,
til den fryktelige oppdagelsen av at hele byens øvrige befolkning var på flukt... ut av byen!

Fascinerende og fullstendig fremmed for vår generasjon, var det å høre om blendingsgardiner, søsterens konfirmasjonskjole av fallskjermsilke, bombing så takrenner falt ned, lysbomber, stadige flyalarmer, flukt gjennom gårdsrommet til gjemmested i kjelleren, marsjerende tyske tropper i hovedgaten, høflige tyske soldater og farlige angivere, rasjoneringskort, "forbud" mot å se tyske kinofilmer, foreldrenes nødløsninger for å skaffe mat som måtte stekes i tran, forbud og konfiskering av enhver radio (og skuffelsen over å få tilbakelevert en annen og dårligere radio etter frigjøringen), oppdagelsen av radioutstyr ved barnevaktsitting hos naboer, med mistenkelige losjerende og besøkende, en bortgjemt radio bygget inn i en plutselig forandret komfyr, dessuten den fantastisk opplevelsen da freden endelig kom...  Hurra!!!!!

Dette innlegget lenkes i etterkant

til Petuniabloggens Himmelsk utfordring # 36
 Etter diverse bloggtrøbbel hos mange i forrige uke, 

fulgte altfor bloggtravle dager rundt 17. mai og deretter også bloggtørke for min del,

derfor lenker jeg dette innlegget til dagens Himmelsk-utfordring, 

selv om det opprinnelig var "timet" til forrige fredag

(Ikonbildet lar seg visst heller ikke laste inn akkurat nå)

Gul rhododendron og røde papegøyer

Papegøyetulipanknopper

Disse ventes å åpne seg

i full flor

i vår have idag,

i tillegg til flere andre!

En av mine

Magnolia begynte å sprekke opp igår

Blekgul rhododendron

Litt datatrøbbel 

ser ut til å stoppe

min plan 

      om å legge til 

         flere bilder 

     i dette innlegget,

   så jeg får vel vente

        til neste da.

I min lilla lilla värld av blommor

Ved tilfeldigheter kom jeg over 

noen ord som jeg husker fra en trivelig, gammel svensk sang

og film jeg opplevde på skolekino i pur unge dager
(den gang vi gomlet så mye smågodteri at vi ble såre i ganen lenge etterpå).

Jeg kan fortsatt såvidt huske at Cornelius Vreeswijk spilte den andre hovedrollen

og forøvrig et par glimt fra filmen om den søte lille jenta i rullestol.

Jeg søkte etter tittelteksten på YouTube, 

og vips, så fant jeg igjen sangen og en rørende scene fra siste del av filmen - 

I min lilla lilla värld av blommor

fra filmen "Rännstensungar".

Jeg syntes sangen var så søt og fin den gangen, 

og jeg har ikke skiftet mening i voksen alder, 

derfor vil jeg gjerne dele den med dere.

Relevant for haveblogging er den også, 

idet den handler om min lille verden av blomster...

Nå vil jeg jammen prøve å få skrevet ned teksten, etter alle disse år,

og synge sangen for en ny generasjon.

En annen kjent gammel sang fra den samme filmen,
ble sunget av Anita Lindblom og finnes her. 

Skywatch - Himmelsk sommer i vente - her skal det telles flaggermus!

Himmelsk forsommerkveld sett fra vår have /
Summer evening sky seen from our garden

Om akkurat en måned fra idag,

er det nøyaktig ett år siden
vår gamle, lysefiolette syrin 

ble foreviget mot denne 

solnedgangen i pastell.

I bakgrunnen av syrinbusken,

skimtes høye, gamle og slanke 

einerbusker (store som trær!)
ved siden av både søyleeik
og velvoksen furu,
som silhouetter 

mot den lyse kveldshimmelen.

På samme tid av året, og døgnet, begynner

horder av flaggermus 

å svinge seg i luften hos oss.

Flaggermus ser ut til å trives i taket vårt,
og de er fredet etter norsk lov...
Forsøk med å fordrive flaggermus fra bygninger må ikke finne sted mens det fremdeles er unger i kolonien.

Ved leggedags, på varme og lyse sommerkvelder, 

ligger ikke vi og teller sauer...

Her telles det flaggermus!

Vi kan nesten stille klokken etter våre naboer, flaggermusene.

Gjennom hele sommeren, i lyse sommerkvelder - 

og ditto netter, våger de seg ut, for å gjøre nye akrobatøvelser

nesten punktlig fra kl. 21.35, sommertid vel å merke,

til deres leggetid ser ut til å begynne, omkring kl. 03.40 var det vel....

Enkelte sommerkvelder og -netter ser det ut til at våre  
logerende flaggermus arrangerer slektstreff,
da kan vi se utrolige horder, som er vanskelig å telle,
men like plutselig kan det bli nesten tomt for flaggermus utenfor vinduene våre.
Da har de kanskje pakket koffertene og reist på ferie et annet sted?
Det er både underlig og spennende å følge deres bevegelser på kloss hold.

Hva gjør flaggermusene i den lange vintertiden, forresten?
Henger de bare opp ned og sover, en lang og deilig dvaleperiode?

***

Her er et utdrag av hva Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe skriver:

Ungene er helt avhengig av morsmelk inntil de blir flygedyktige 3-4 uker gamle. Derfor er også denne perioden en tid hvor flaggermusene er sårbare overfor forstyrrelser. Hver hunn føder bare en unge hvert år - i motsetning til mus som føder store kull, og som også kan ha flere ungekull i året. Flaggermusene har derfor svært lav formeringsevne. På våre breddegrader går flaggermusene i dvale i løpet av høsten. Under dvalen senkes kroppstemperaturen til noen få plussgrader og dyrene er avhengige av et frostfritt, men kjølig miljø med stabile temperatur- og fuktighetsforhold. Dvalen er en tilpasning for å overleve en lang sesong uten fødeinntak. Flaggermus i dvale er svært sårbare, og må derfor ikke berøres, ettersom en oppvåkning reduserer sjansene for å overleve vinteren. Om våren, når de opplagrede fettreservene nesten er oppbrukt, våkner flaggermusene og blir igjen aktive. I lyse sommernetter ser vi dem flagrende på insektjakt, og ikke sjelden blir flaggermus påtruffet i hus. De artene som oftest påtreffes i hus i Norge er nordflaggermus, dvergflaggermus og brunlangøre (langøreflaggermus). Norge har, gjennom «Den europeiske flaggermusavtalen», forpliktet seg internasjonalt til å verne om de norske flaggermusbestandene og deres leveområder. Du kan lese mer her

 ***

Soon our lilac Syringa Vulgaris will look like this. 

My photo is exactly 11 months old on this Friday.

About the same time this upcoming summer, 
our close neighbours will appear at sunset...
They even use to fly just outside our windows... bats!

In the summer evenings we don't count sheeps, but rather bats.

This post is linked to Skywatch-Friday & Petuniabloggens Himmelsk-34

For øyeblikket ser våre vidunderlige pioner ut som dette!

Noen veletablerte og overdådig bugnende pioner,
store tuer med vidunderlig vakre og fylte rosa blomster,
som vokser opp fra "ingenting" i bedene hvert år,

ventes å stå klare til å springe ut i vår have ganske nøyaktig ved St.Hans-tid,
i år, som ifjor og ganske sikkert flere tiår før dette.

Ganske utrolig, i grunnen...

for øyeblikket ser de nemlig ut som på bildet nedenfor...

 **

About the time of midsummer on June 23.th

our huge, pink Peoneas will start flowering.

Right now, only in the very beginning of May, they have come no further

than what you see on the second picture of this blog post

Gammelt og nytt, lånt og blått - Mandagstema

Dagens innlegg lenkes til Petuniabloggens Mandagstemautfordring:

 Noe gammelt og nytt, lånt og blått

I bryllupssammenheng snakkes det gjerne om noe "gammelt, nytt, lånt og blått".
Her vises imidlertid et utsnitt av en vakker dåpskjole med de samme stikkordene.

Min mor heklet dåpskjolen før hennes aller første barnebarn skulle døpes.
Senere er samme kjole tatt frem igjen og brukt til mine barn.
Det første dåpsbarnet blir allerede 25 år
og den relativt nye kjolen runder altså 1/4 hundreår,
dette passer fint som en liten jubileumsmarkering!

**

Bare få kvelder før det tredje dåpsbarnet skulle ikles den gamle dåpskjolen,
fikk jeg en idé om å pynte den litt ekstra for det nye dåpsbarnet
som skulle få låne dette arvestykket.

Den vakre blå sløyfen var ny,
jeg hadde falt pladask for det vakre rosemønsteret.

I tillegg, monterte jeg nydelige ferskvannsperler i hvitt og petroleum,

sammen med bittesmå blanke perler omkring, i knipper og enkeltvis på dåpskjolen.

Dåpskjolen ble ferdig akkurat i siste liten, kan jeg huske fra 25 år tilbake.

Det ble tidsnød med heklearbeidet like før dåpen,
og enkleste utvei ble å gjøre kjolen litt kortere enn i oppskriften.

Jeg synes dåpskjole ble enda finere som minikjole, akkurat passe lang til våre dåpsbarn, ihvertfall!

"Mormor" hadde så smått begynt litt hekling midtveis i livet
og var blitt enke ett år tidligere, da hun gjorde sitt imponerende arbeide med dåpskjolen.

I løpet av kort tid hadde hun forresten avansert fra små heklede grytekluter med artige fasonger 

(de første gryteklutene ble slett ikke flate...)

og heklet videre på dåpskjole, løpere, duker og gardiner.

I senere år har øynene streiket og satt en stopper for mer håndarbeide av tilsvarende kaliber.

Til den heklede dåpskjolen hører egentlig også en heklet dåpslue,
men vi har ikke brukt denne til våre dåpsbarn. 

Istedet er det hentet frem enda eldre baby-/dåpsluer, mellom 50 og 100 år gamle, 

som fortsatt er godt bevart fra farsfamilien. 

Vårt tredje dåpsbarn brukte ikke denne dåpskjolen fra "mormor", 

da falt valget istedet på en over 80 år gammel dåpskjole, som også er god behold fra farsfamilien.