Noe gammelt og nytt, lånt og blått
I bryllupssammenheng snakkes det gjerne om noe "gammelt, nytt, lånt og blått".
Her vises imidlertid et utsnitt av en vakker dåpskjole med de samme stikkordene.
Min mor heklet dåpskjolen før hennes aller første barnebarn skulle døpes.
Senere er samme kjole tatt frem igjen og brukt til mine barn.
Det første dåpsbarnet blir allerede 25 år
og den relativt nye kjolen runder altså 1/4 hundreår,
dette passer fint som en liten jubileumsmarkering!
**
Bare få kvelder før det tredje dåpsbarnet skulle ikles den
gamle dåpskjolen,
fikk jeg en idé om å pynte den litt ekstra for det nye dåpsbarnet
som skulle få
låne dette arvestykket.
Den vakre blå sløyfen var ny,
jeg hadde falt pladask for det vakre rosemønsteret.
I tillegg, monterte jeg nydelige ferskvannsperler i hvitt og petroleum,
sammen med bittesmå blanke perler omkring, i knipper og enkeltvis på dåpskjolen.
Dåpskjolen ble ferdig akkurat i siste liten, kan jeg huske fra 25 år tilbake.
Det ble tidsnød med heklearbeidet like før dåpen,
og enkleste utvei ble å gjøre kjolen litt kortere enn i oppskriften.
Jeg synes dåpskjole ble enda finere som minikjole, akkurat passe lang til våre dåpsbarn, ihvertfall!
"Mormor" hadde så smått begynt litt hekling midtveis i livet
og var blitt enke ett år tidligere, da hun gjorde sitt imponerende arbeide med dåpskjolen.
I løpet av kort tid hadde hun forresten avansert fra små heklede grytekluter med artige fasonger
(de første gryteklutene ble slett ikke flate...)
og heklet videre på dåpskjole, løpere, duker og gardiner.
I senere år har øynene streiket og satt en stopper for mer håndarbeide av tilsvarende kaliber.
Til den heklede dåpskjolen hører egentlig også en heklet dåpslue,
men vi har ikke brukt denne til våre dåpsbarn.
Istedet er det hentet frem enda eldre baby-/dåpsluer, mellom 50 og 100 år gamle,
som fortsatt er godt bevart fra farsfamilien.
Vårt tredje dåpsbarn brukte ikke denne dåpskjolen fra "mormor",
da falt valget istedet på en over 80 år gammel dåpskjole, som også er god behold fra farsfamilien.