Fristen utløper - VET DU om en fin have eller lignende i Oslo?

Kanskje det kan være godt å tenke på noe annet i disse dager?

Den siste helgen i juli utløper fristen

for å melde inn forslag til 

Oslo kommunes kåring av byens fineste have, 

grønne flekk eller gårdsrom dette året.

Se mitt tidligere innlegg om deltagelse her!

Denne sangen fikk brått en annen dimensjon...

Tragedie i kjølvannet av knollvekstdyrking

Timer etter mitt innlegg fra Oslo sentrum igår ettermiddag -

Eksplosjon i Oslo - rapport fra stedet   (direktelenke)

leser jeg i en avis nå etter midnatt, at en pågrepet
etter denne fredagens forferdelige og tragiske hendelser i Oslo og på Utøya

skal ha startet et firma som skulle drive med
dyrking av grønnsaker, rot og knollvekster,
men handlet tonn med kunstgjødsel
til en kjempeeksplosjon i Oslo sentrum.

  (lenke til avisartikkelen her)

Fullstendig vanvittig, så nært oss

og skremmende!

Eksplosjon i Oslo - et øyenvitne på sidelinjen

(Dette blogginnlegget ble først påbegynt såvidt over en 1/2 time etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet, få kvartaler unna... Senere tilføyelser, utdypninger og justeringer er gjort for å fordøye og sortere inntrykkene - både for min egen del og for andre som leser dette.)

For et skadested!

Når jeg noen minutter etterpå lette frem de aller første bildene i noen helt ferske nyhetsoppslag, var min tanke at det minnet om en kraftig London-bombe. 

Jeg hadde vært en snau halvvtime forsinket på vei fra jobb i Oslo sentrum, og skulle ha passert tett inntil
regjeringskvartalet da det smalt der.
Få minutter etter eksplosjonen
valgte jeg å rømme tilbake til jobben,
for å finne nyheter og roe meg ned, samtidig begynte jeg å skrive "fra meg" mine opplevelser i blogginnlegget her...

Etter en kort før-ferie-prat med kollega, hadde min plan vært å gå bortover i byen, via Møllergaten, da bomben eksploderte i regjeringskvartalet...

En snakkesalig kollega ble min redning...

Vi hadde akkurat oppdaget at "tiden var løpt fra oss"
og hadde snakket oss helt bort om blomster og haver, før forestående feriedager.

Men egentlig stod vi klare til å gå fra jobb, da vi hørte og følte et dump smell utenfra.

Kunne det ha vært et tordenskrall, eller kanskje en bil som hadde kollidert utenfor, undret vi oss.
Jeg lente meg frem for å kikke ut av vinduet, og så ganske riktig at en stor bil stod like nedenfor...

Klokken var forlengst forbi den tiden jeg hadde planlagt å gå fra jobb,
og den nærmet seg allerede ti på halv, hadde vi nettopp oppdaget...

Denne sommerdagen hadde jeg tilfeldigvis kjørt bil, ikke reist kollektivt,

jeg var noen minutter forsinket og skulle ikke rett hjem. Rene tilfeldigheter, alt sammen... Heldigvis...

Min tanke hadde vært å fordrive litt tid i Oslo sentrum, før et planlagt sykebesøk på Ullevål.

Etter jobb skulle jeg gå bortom og kikke innom en butikk på hjørnet av Youngstorget,
nøyaktig to gatehjørner nedenfor eksplosjonsstedet...

På fortauet ovenfor, et lite stenkast nedenfor regjeringskvartalet, skulle jeg ha gått,
akkurat da det smalt... der går jeg ofte på hjemvei fra jobb,

i det som ekspertene senere har presisert var bombens dødelige omkrets.

Bare fem-ti minutter etter smellet, ruslet jeg intetanende sammen med min kollega

bortover i Møllergaten, gaten nedenfor regjeringskvartalet.

Kameraet mitt lå hjemme den dagen,
jeg hadde faktisk hatt det med meg i flere dager for å ta noen
idylliske bilder fra et sommerstille Oslo...

Mobiltelefonen min har ikke plass til flere nye bilder,
en bunke med nostalgiske bilder tar plassen for nye.

Allerede på langt hold, begynte jeg å mistenke
at noe skjedde, lenger bort i gaten.

Min kollega avviste det først, men begynte likevel å nøle etter noen få meter.
En sirenebil passerte oss, og utifra vår utsikt langt bortover gaten, i retning regjeringskvartalet,
merket vi at flere folk liksom stoppet opp og stimlet sammen, gruppevis.

Det så da ut til å være flere mennesker enn vanlig,
ute på disse fortauene denne fredag ettermiddag i juli.

Enda flere utrykningskjøretøyer passerte oss mens vi fortsatte å gå bortover Møllergaten,
de kjørte i samme retning som oss, og flere var på vei...Hva var dette?
Alle kjørte med fulle sirener, ihvertfall mot sentrum - kanskje regjeringskvartalet...?
Våre tanker koblet fortsatt ikke disse bilene til det dumpe smellet vi hadde hørt.

Plutselig og uventet, tråkket vi uti den aller første glassruten som lå i knas på fortauet.
Jeg ble litt irritert over forsøplingen... og måtte stoppe litt opp for dette.
En del folk stod rundt og de sperret for ferdselen på fortauet, mens uti gaten kom stadig sirenebiler.
Noen drev visst et spisested der og hadde visst også hørt et smell like før,
og nå lå det en stor glassrute på fortauet, like ved Møllergaten skole.
Jeg gikk forbi, men nølte og tenkte at glasset kunne risikere å ødelegge sålene mine,
så jeg snudde tilbake og passerte ut i gaten, ingen biler passerte akkurat da...

Enda mer knuste glassruter lå videre bortover fortauene,
akkurat der jeg skulle ha gått noen minutter tidligere...

Dette kunne vel ikke ha sammenheng med det dumpe smellet vi hadde hørt?

Vi møtte fortsatt ingen sperringer,
men nølte litt likevel, fortsatte å gå, og stoppet flere steder bortover gaten på vei mot Hammersborg.
Ringte et par korte telefonsamtaler, for å varsle nære og kjære
om at noe spesielt måtte ha skjedd like ved oss, men vi var i god behold...
Sjefen vår hadde gått fra jobb rett før vi hadde hørt smellet, hvordan var det gått?
Et snaut kvarter etter smellet, møtte vi en eneste politimann
i et veikryss to kvartaler unna regjeringskvartalet.
Mens vi stod der, flyttet politimannen seg fra fortauet hvor han snakket med noen, til midt i gaten.
Tilsynelatende var han like rådløs, hjelpeløs og forfjamset som de fleste andre folk der i området.

Omkring oss så de fleste folk vantro og sjokkerte ut, folk flest hadde stoppet ved dette veikrysset.
Noen (som jeg) stod måpende, vekslet noen ord med ukjente passerende eller pratet i mobiltelefon.

Jeg ble stående ved samme veikryss noen minutter, mens vi vekslet på å ringe våre nærmeste.

Jeg observerte hva som skjedde rundt meg, mens min kollega snakket i telefonen.
Enhver kunne fritt forflytte seg til gatehjørnet ovenfor eller videre,
botover i Grubbegaten med fri sikt mot Regjeringskvartalet.
derfra ville jeg sett bort til plassen foran regjeringsbygget...
Jeg vurderte å fortsette oppover, men ventet på min kollega.
Fortsatt var det ingen synlige sperringer, så nær som ett kvartal på skrå fra regjeringskvartalet,

ingen politisperrebånd, bare den enslige og tilsynelatende ubevæpnede politimannen,

og mange vantro tilskuere. Det var få bevegelser, de fleste ble stående.
Folk kunne forflytte seg inn i og ut av området, uten hindringer.

Knapt noen var ute og gikk i motsatte retning da, men  

en mann med en stor mørk koffert, passerte i motsatt retning, ut av området...
Ingen hindringer for ham, rett foran øynene på politimannen.
Da kunne det vel ikke være hendt noe alvorlig, likevel, tenkte jeg.
Mens vi stod der, begynte noe å skje i kvartalet ovenfor,
i Grubbegaten så det ut til å ha kommet en politidame som fordrev noen få folk nedover mot oss...

-"Nå har de tatt statsministeren!", utøste en forbipasserende middelaldrende mann,
som i raskt tempo passerte oss fra en annen kant, i motsatte retning av regjeringskvartalet....
Han var tydelig oppbragt/forstyrret eller bare "en vanlig halvgal fyr", som man så ofte kan se i byen?

(Først lang tid etterpå, bekreftet medier at statsministeren var i god behold, men det var flere omkomne og skadede)

Når vi løftet blikket opp fra gateplan,
så vi at enorme glassruter var vrengt ut omkring oss,
blant annet ved Dagsavisens tidligere lokaler, under Politiets fellesforbund ved Hammersborg,
i Møllergaten bare et kvartal nedenfor Deichmanske bibliotek og Grubbegaten
(gaten som fortsetter gjennom regjeringskvartalet).

Min kollega og jeg fortsatte likevel nølende et lite stykke videre bortover Møllergaten....
 og på flere bygninger oppdaget vi at flere store vinduer var vrengt ut,
først og fremst på gateplan, men også oppover i etasjer.
Enorme glassruter stod faktisk på tvers utover, høyt over gateplan,
eller var strødd i tusen knas rundt oss på fortauene.
Dette la vi i første rekke merke til da vi nølte og stanset på broen over Henrik Ibsens gate,
der vi kikket nedover...
(Senere har vi fått vite at Oslos hovedbrannstasjon tvers over gaten i motsatte retning,

også ble alvorlig rammet av bygningsskader, 

med brannvesenet innesperret med kjøretøy og utstyr, uten å kunne rykke ut.

Forøvrig har jeg i flere måneder, oppimot ett år etter denne dagen

 sett  at flere av bygningene i området har blitt stående med lemmer foran vinduene - 

merket med de spesielle julidatoene i 2011, da nye vindusglass ble bestilt ).

Nå ble vi adskillig mer urolige og bestemte oss for en rask selvvalgt retrett.
Her i Oslo sentrum våget vi ikke å være lenger...

Der og da, ble jeg og min like engstlige kollega enige om å fjerne oss fra stedet. Kanskje 20 minutter var gått siden smellet. Uansett hva som egentlig kunne være skjedd, et kvartal bortenfor oss,

aktet ingen av oss å gå videre

for å stille vår nysgjerrighet - eller å fullføre den planlagte butikkturen.

Her måtte det være skjedd

noe veldig alvorlig,

temmelig store saker.

Vi fryktet flere eksplosjoner

 - og begge ville bort

fra sentrumsområdene,

raskest mulig! 

På vei tilbake i motsatt retning av der vi nettopp hadde gått,
var etterhvert ganske mange flere på vei. Vi gjenkjente også ansikter fra Deichmanske bibliotek, et nabobygg til Regjeringskvartalet.
Nå kom etterhvert også politi
for å sette opp trafikksperring ved innkjøringen til Møllergaten,
der hadde mange biler kommet uhindret fremover mot regjeringskvartalet og antagelig bidratt til enda mer kaos. Bilene kunne nådd like langt innover i sentrumsområdene som vi hadde gått, uten like enkelt å kunne gjøre vendereis. Nå begynte også mange gående å strømme fra sentrumsområdene.

Her er blogginnleggets aller første linjer, som jeg begynte på

mens redningsaksjonen pågikk få kvartaler unna:

Bare en drøy halvtime etter, 
og noen få kvartaler unna eksplosjonen,
høres fortsatt passerende utrykningsbiler 

(mens jeg skriver fra meg de første sjokkerte inntrykkene her).

Jeg er returnert til jobben,

for å mellomlande, roe meg,

finne nyhetsoppslag

om hva som var skjedd

og utsette en skjelven kjøretur

til mitt planlagte sykebesøk 

ved Ullevål sykehus,

dit flere ambulanser sannsynligvis også er på vei

(i skrivende stund).

Når jeg ser bilder og nyheter fra regjeringskvartalet, oppdager jeg at arnestedet og midtpunktet for verdens oppmerksomhet 
akkurat nå faktisk er det som var min egen travle arbeidsplass 
en tid, for noen år tilbake. 

Det kjennes bedre å sitte på et mer tilbaketrukket sted, som nå...

Tilføyelse hjemmefra et par dager etter:

Jeg hadde vært oppmerksom på forhåndsomtale, om øket terrorberedskap under Ski-VM i Oslo sist vinter. Det var skrevet om dette i aviser lang tid i forkant og jeg hadde faktisk notert en advarsel i kalenderen min, for å ta noen forholdsregler for meg selv - blant annet å unngå bestemte områder av Oslo sentrum...
Etterpå var terrorproblemet tilsynelatende ute av verden. I hvertfall i en stille sommermåned som nå ante vi fred og ingen fare i Oslo sentrum. Så feil kunne man ta.

Da jeg kom til Ullevål (Oslo universitetssykehus) sen ettermiddag/tidlig kveld den 22. juli,
for å gå på mitt planlagte sykebesøk til en som var innlagt et par dager tidligere,
da så jeg at flere forhold var litt annerledes enn normalt omkring hovedinngangen.
I motsetning til vanlige travle ettermiddager ved tidligere besøk der,
så jeg ambulanser, uvanlig få besøkende (knapt noen), flere avventende kamerafolk utenfor
og grønnkledt helsepersonell som beveget seg ute i publikumsområdene ved hovedinngangen.

På avdelingen jeg besøkte, like over sykehusmottaket, stimlet pleiere sammen rundt tv-skjermene,
for sjokkerende overføringer fra regjeringskvartalet nede i sentrum. Under tv-bildene fra Oslo og regjeringskvartalet, orienterte en ny rulletekst om skyting ved en øy annet sted på Østlandet... I forbifarten kikket jeg såvidt på skjermen, jeg dro ikke kjensel på stedsnavnet, men tenkte umiddelbart at skytingen kanskje gjaldt et utsatt fabrikkanlegg. 

På hjemvei fra sykebesøket, på min vei tilbake mot bilen som jeg hadde parkert utenfor sykehusområdet, ble jeg oppmerksom på kraftig motorlyd fra et helikopter som stod med motoren i gang, på bakken, litt bortenfor bakporten til sykehusområdet... Hvorfor der? Skjedde det enda mer, her? Jeg ble litt urolig. Hadde helikopteret noe med det som var skjedd nede i byen??? Var det politiaksjon eller syketransport? Hadde helikopteret landet der borte for å avlaste sykehusets helikopterdekk? To unge vakter som stod utplassert ved bakporten til sykehuset kunne ikke gi meg noen forklaring, de visste ingenting og lot meg passere uhindret ut av sykehusporten, i retning av helikopterduren. Straks etterpå hørte jeg helikopteret tok av, og alt ble stille i området. Altså ingen politiaksjon...? Et kvartal bortenfor plassen der jeg antok helikopteret hadde stått på en åpen plass (om ikke midt i veien) passerte jeg en sykebil som nettopp hadde stoppet inntil en fortauskant, tilsynelatende målløst og tilfeldig, uten noen synlig pleietrengende eller ekstra mannskap i nærheten. Sjåføren virket avventende og faktisk litt i villrede, som om han hadde stoppet for å vente på klarsignal via telefonen, om kjøreretning eller annet. Sannsynligvis kan alt dette ha hatt sammenheng med de tragiske hendelsene ved Utøya i samme tidsrom...

Ved landets største sykehus denne sjokkerende fredagen, ble pasienter som allerede var innlagt, delvis overlatt til seg selv, dyner og oppmerksomhet ble glemt av pleiere utover kvelden - dette ble jeg fortalt av "min pasient" etterpå. Lørdag formiddag ble vi varslet om at flere Ullevål-pasienter måtte overføres til annet sted; sendes ut av Oslo-sykehuset før planen - enten omplasseres til sykehjem i bydelene eller flyttes til andre sykehuslokaler i Oslo, deriblant til et nærliggende sykehus [Ps."Min nyopererte pasient" ble overflyttet til sistnevnte alternativ - til noe som viste seg å være et skittent, blodflekkete og uvasket rom etter andre pasienter - omstendigheter som ble bortforklart av personalet med at alt skulle legges ned om en måneds tid...]

Er beredskapen egentlig god nok, i vårt lille, velstående land - "verdens beste land å bo i"?

Det hevdes senere at kunstgjødsel medvirket til eksplosjonen i Oslo...

Dyrking, jord og gjødsel skulle da bare være uskyldige og fredelige saker?

Tenk, det trodde naive jeg, til nå.

Bomben i Oslo fredag ettermiddag var bare en sjokkerende og tragisk begynnelse, dessverre.

Hva slags verden lever vi i?

***

Fredagens tragedier oppleves som en enorm kontrast til

den solfylte, vakre og fredelige julikvelden som var på Østlandet torsdag.

Da foreviget jeg flaggermus som svinget seg mot vakker rødfarvet solnedgang over vår have.

Bilder og tekst finnes her.

Summary in English:

I am all okay, after the shocking event on Friday 22. July

at the Norwegian government offices in Oslo.

Luckily, I was only a few minutes delayed from work,

feeling the explotion a few blocks away.

My plan had been to to go shopping

a single block further down the street from the government offices...

Some years ago, I used to work in the central attaced building.

Unfortunately more than 80 innocent people
(numbers are not verified at this moment) 

most of them youths, were killed this day.

After the bomb at the Norwegian government offices,
the very same fanatic serial killer attacked a political youth camp.

Ut i vår have - på flaggermusjakt med kamera / Fotokalender 2011 Juli

En vakker julikveldshimmel skulle foreviges fra haven vår, 

ved 22.30 tiden sommertid den 21. juli.  

Foran den sprakende fine solnedgangen dukket det opp...

flaggermus

(les og se mer nedenfor)

Senere tilføyelse: denne fredfylte sommerkvelden med flaggermus,

ble en sterk kontrast til den sjokkerende og forferdelige terrorfredagen som fulgte dagen etter.
Dette blogginnlegget ble laget tidlig fredag morgen, den 22. juli...



Flaggermus (midt i bildet) med vingene utstrakt og i bøy nedover, ved solnedgang sett fra vår have



Jeg oppdaget de flammende rødrosa skyene etter å ha gått inn for kvelden.

Måtte bare ut igjen, en rask tur med kamera i hånden.

Dagen etter var det spådd regnvær...

Men, ojsann!!

Vår losjerende flaggermusfamilie begynte visst å våkne til liv for kvelden,

det var blitt mørkt nok - eller egentlig ikke så veldig mørkt.

Flaggermus mot vakker solnedgang er en flott opplevelse!

Vi kan se dem fra vinduene hver kveld, men kveldstur ut hører til sjeldenhetene.

(Fotografering var forresten ikke helt enkelt, for flaggermusene flyr hurtig og svinger seg raskt,

med fokus på flaggermusene i forgrunnen, ble solnedgangen mindre viktig...

Jeg har valgt ut bilder som viser ulike vinklinger og akrobatiske øvelser)  

De dukker opp hver kveld, omtrent til samme tid, som silhouetter mot sommerkveldshimmelen.

 Flaggermusene er lett gjenkjennelige, de flyr hurtig som svaler - med flakser mye mer,

og ingen fugler svinger seg rundt i luften men en slik fart,

på denne tiden av døgnet.

På bildet ovenfor, sikter flaggermusen seg inn rett mot fotografen...

Men, brått svinger den lynraskt forbi meg, uten å lande...

Et lettet sukk...

(kveldens flaggermusjakt fortsetter lenger ned)

 

Flaggermus over trærne hos oss og naboen, mot solnedgangen 21. juli

Jeg ser flere på en gang...

Leker de sisten?

Jakter de på mygg?

Jeg er myggåte, der jeg står...

Tenk hvis flaggermusene tar innersvingen på meg - de faktisk sneier hodet mitt...

(fotografen gjemmer seg litt bak kameraet!)

Et par runder kommer flaggermusene påfallende nær meg.

Kanskje det er best å avrunde fotosessionen og gå inn for kvelden....

***

Åpen havevisning med flaggermusjakt kunne kanskje være en interessant idé...

Her og der i vårt kongerike arrangeres det jo allerede flaggermuskvelder.

Men det blir vel et renn uten like, og masse styr å holde orden på interesserte horder på to ben.

Kanskje det enkleste å bare ha dette eksotiske innslaget i haven for oss selv...?

(Her kunne jeg lagt ut film, men dessverre

Batman-filmens oppfølger må nok vente,

grunnen kan du lese om nedenfor) 

Ingen måke i solnedgang, heller ingen elg, men flaggermus som bor hos oss!

En annen gang får jeg ta med filmkamera ut på jakt, istedet,

bare så synd at vi "kløner" med å få sett og vist opptakene...

Senere tilføyelse:

Etter denne fredfylte flaggermuskvelden, kom den forferdelige terrorfredagen. 

Jeg ble bare indirekte berørt, men en skjelven tilskuer i Oslos gater.

Tilfeldigheter utsatte min vei forbi regjeringskvartalet da bomben gikk av.

For å avreagere i de nærmeste minuttene etterpå, begynte jeg å skrive et blogginnlegg

(lenket her:) Eksplosjon i Oslo - et øyenvitne på sidelinjen

Blogginnlegget om flaggermusjakt med kamera lenkes til Petuniabloggen

som er igang igjen med Fotokalender 2011 JULI etter en velfortjent sommerferie.


***

This blogpost is about 

hunting bats with my camera.

The pictures is of the view from our garden

one wonderful, peaceful and bright summer evening on July 21.th.

I posted this in the early hours of morning on July 22.nd,
 the very same horrible and sad day in Norway,
when the bomb went off at the government offices in the centre of Oslo 
and the connected shooting killed 68 people at a political youth camp at Utøya.
I was close to the site in Oslo, both in time and place,
and wrote about my experience from this some minutes later - here (only in Norwegian).

This blog post is later linked to a challenge from Petunia - Foto Calendar 2011 July

Vet DU om en vakker have i Oslo?

Mange kumlokk i Oslo viser byvåpenet og byens skytshelgen 
St.Hallvard, med glorie, møllesten og tre piler.
Foto: Grønn fryd hos Monique

Visste du at Oslo kommune kårer noen av byens fineste hager hvert år?

En interessant, liten annonse i en lokalavis ga meg et lite hint om dette prisverdige tiltaket.
I annonsen stod noe slikt som dette:

På din vandring gjennom byen i sommer ser du kanskje en have eller et grøntanlegg som du gleder deg over. Eller hva med din egen grønne flekk, have eller gårdsrom?

Alle typer grøntanlegg, private haver, bakgårder eller bedriftshaver er velkomne til å delta. Kontakt Bymiljøetaten.

Black knight og uteliggere i haven

 

I disse dager er mine Black knight-riddersporer et blikkfang, 

med en alldeles herlig, mørk blå-lilla farve,

aller flottest når solstrålene kommer på, like før solnedgang.

I slik belysning er det en liten utfordring å fange den riktige farven med kameraet, 

fordi det mørke i bildet gjør at alt overkompenseres.

Vi får istedet nøye oss med tidlig kveldssol som på bildet her.

Einer og furukvistene omkring ser ut til være korrekte,

så da gjelder vel det samme for den blå-lilla farven.

Det kan være en liten utfordring å speile farver og lys så det blir objektivt riktig, 

for pc-skjermer kan være ulikt innstilt, for eksempel mørkere eller lysere.

***

Denne helgen var mor og barn
uteliggere på telttur i haven!

(Husets to yngste "avleggere" fikk også tilbud,
men det ble for mye uro...)

Spennende overnatting,
under våre losjerende flaggermus.

Kanskje ville Petter pinnsvin rusle forbi...
best å trekke glidelåsen ordentlig igjen!

Mamma listet seg en tur inn på kjøkkenet igjen
før det ble mørkt,
på jakt etter velfortjent niste til uteliggerene...

"Avleggeren" fikk det ærefulle oppdraget
å vokte teltet alene, ute i haven en liten stund!
Gulrotkake ble smuglet ut, uten at småsøsken eller pappa oppdaget noe...  (hi-hi)

Ihvertfall mamma sovnet svært sent og sov dårlig, snudde seg hundre-millioner ganger, 

av uvante nattelyder rundt omkring og uvant støl rygg.

Omsider hadde mamma klart å sovne, og ble vekket igjen ved 01.30-tiden...

"Avleggeren" lurte på om utelysene kunne sees, de nye solcellelyktene rundt om?

Klart, det måtte utforskes! 

Spennende rusletur, ut av teltet i sommernatten, 

temmelig mørkt omkring og vått av nattedugg, 

men et snev av lys himmel mot nord...

og veldig fint med lyktene ved et par blomsterbed.
En felles tur inn for nødvendig ærender på badet,
og deretter ut i "mørtenatten" igjen, etter et par ord med pappa.

Tross stiv rygg og smale øyne - 

dette ville vil gjenta!

Røde og blå bær, et strå og hjärtans fröjd

Finn et strå å træ dom på...

Ett er for gammalt, det skal få stå.

Ett er for grønt, det går vi ifrå,

men æille andre skal vi ta med hematt

og leve lykkelig med sukker på.

(slik alle nordmenns Alf Prøysen skrev en gang,
her med et utdrag fra Vise for gærne jinter)

Nå blir det plukket bær i vår have også!

Små hender plukker ivrig i kopp eller rett i munn.

 Det bugner av blåbær i lyngen vår

(flotte saker med en porsjon naturtomt),

det titter frem markjordbær (smultron på svensk?) her og der, 

og villbringebær modnes på grener rundt om i skråningene hos oss.

Sommer er herlig tid for små og store...

**

Fra sangtimene på barneskolen,

kan jeg huske at jentenes favoritt var denne svenske folkevisen

(den ble alltid valgt av oss jentene, i annen og tredje klasse): 

"Uti vår hage der växa blå bär

Kom hjärtans fröjd!

Vill du mig något, så träffas vi där.

Kom liljor och akvileja, kom rosor och salivia,

kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

Fagra små blommor där bjuda till dans.

Kom hjärtans fröjd!

Vill du, så binder jag åt dig en krans.

Kom liljor ock akvileja, kom rosor och salivia,

kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

Kransen, den sätter jag sen i ditt hår.

Kom hjärtans fröjd!

Solen den dalar, men hoppet uppgår.

Kom liljor ock akvileja, kom rosor och salivia, 
kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

Uti vår hage finns blommor ock bär.

Kom hjärtans fröjd!

Men ut av alla du kjärast mig är.

Kom liljor ock akvileja, kom rosor och salivia, 
kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!"

**

Lavender Dream - en akutt tvillingforelskelse

I går viste jeg en annen av mine småroser.

Idag viser jeg Lavender Dream
som ble en akutt forelskelse

da jeg for første gang så den for salg.

Jeg kjøpte straks to av samme type.

Tenke seg til - jeg var forelsket i tvillinger : )

Det var farvene jeg falt pladask for,

tre forskjellige farver på samme roseplante, på en gang;

både lyserosa, litt mørkere rosa og blåfiolette blomster.

Det duftet dessuten meget godt, med uvanlig roseduft - lavendel.

**

Helt på tampen av høsten ifjor, fant jeg på å flytte den ene av tvillingene.

 Optimismen var inspirert av en annen blogger, som flyttet roser med godt resultat...

Den opprinnelige plassen hadde ikke blitt så bra som jeg hadde trodd.

Lavender Dream ble lavere enn jeg hadde tenkt,

særlig sett i forhold til en rød Nina Weibull-rose i forgrunnen.

Plassen var dessuten blitt trang etterhvert, mellom den røde og et par gule roser bakerst i bedet.

Lavender Dream-rosen ble derfor flyttet på motsatte side,
av mitt lille tråkk innover i bedet. Rosens rotklump ble satt ned forholdsvis nært,

men på betryggende god avstand til nærmeste gamle pion (litt foran og ved siden)...

Resultatet av flyttingen ble faktisk riktig så fint,
særlig mens digre pionblomster hang tungt utover..

Lavender Dreams blomstringsperiode startet forsiktig i år, 

med lette blomster mot siste del av pionblomstringen.

Den vesle rosen trivdes med sine nye plassering, 

grener har vokst oppover og utover, så de etterhvert stakk frem
innimellom og under vakre pionblader og ditto blomster.

Det ble altså to etasjer med rosa blomster, i veldig forskjellig størrelse.

Utradisjonelt etter min mening, men forbausende fint likevel,

med den minste og letteste nederst og den største og tyngste øverst.

Nå er den aller siste pionblomsten nettopp et avsluttet kapittel for i år

(pionblomstene avløser hverandre, visnede og brune kronblader plukker jeg av etterhvert)

og tilbake står bare Lavender dream i full flor på dette stedet.

Bildet ovenfor knipset jeg mens solstrålene lyste svært intenst,

de aller siste minuttene av gårsdagen,

straks før solen gikk ned bak en åsrygg,

litt bortenfor oss.

(Ca. kl. 21.50 sommertid)

***

Just now in my garden:

Lawender dream rose
(The Fairy rose was shown yesterday - here)

Gammel midtsommerdag

Idag er det midtsommer,

som fra gammelt av 

var en markeringsdag midtveis i sommerhalvåret

mellom 14. april og 13. oktober.

Midtsommerdagen var en folkelig festdag, 

med høytidskost

som lefse, rømmegrøt og spekemat

og en svingom på vollen til langt på natt.

Samtidig har de bittesmå og yndige

The Fairy-rosene (forrest)

så smått begynt å åpne seg 

i vår have!

Disse rosene er jeg meget fornøyd med at jeg valgte,

de blomstrer og de blomstrer og de blomstrer...

Herlige smånøster på besøk



Et par-tre meter fra kjøkkenvinduet har vi store barneflokker på besøk i disse dager.

Hver dag løfter vi blikket, en avkobling med hvilepuls 

og kikker ut på alt fuglelivet,

kjente og kjære, kvitrende små venner.

Sist helg åpnet jeg vinduet - med kamera ved siden av kjøkkenbenken, 

i håp om at fuglene fortsatt våget å nærme seg, mens jeg siktet på dem...

Så oppdaget jeg dette vesle nøstet i nærmeste tre.

Hælledussen!

Kanskje en grønnfink-unge?

Frøken Markblomst 2011 - mitt langbente bidrag

Frøken Langbent fryd får bli denne blomsterkandidatens navn,

i sammenheng med Moseplassens julikonkurranse/utfordring (lenket)

Med min kandidat til Frøken Markblomst 2011

lærte jeg for første gang navnet på en blomst som vekker glade minner 

om barndommens blomsterbuketter,

som jeg reddet unna min pappas omgang med ljåen,

omkring hytta, ikke så langt fra fjellområder på helt andre kanter av landet.

Jevnt over rakk vel blomsten rundt meteren høyt, i de traktene jeg kjente den fra.

 *

Mjødurt som blomsten kalles på norsk, heter på latin Filipendula Ulmaria Maxim.
Den er medlem av Rosefamilien (Rosaceae).

 Opptil 150 centimeter og med kvalmende, søt duft som tiltrekker seg fluer - sier floraen.

Men beskrivelsen lyder hverken forlokkende eller riktig,
sett utifra mine representanter av arten...

Mjødurt kan til vanlig også
sees som utmarksplante,
i adskillig mer fuktige
og uvørne områder.
Det skal være en vanlig,
viltvoksende blomsterplante
over hele Nord-Europa -
med unntak av Svalbard.
Blomsterplanten er langt fra
bitteliten, som mange markblomster
ofte kan være,
og ihvertfall ikke kvalmende
eller viltvoksende, her hos oss...

Stikk i strid med floraens beskrivelse,
blomstrer våre Mjødurt riktig så flott inne i vår have, i skrivende stund,
ranke og fine,
med en behagelig 
og god duft.

Mjødurtplantene her hos oss
strekker seg stolte opp,
høyt over og mellom sine nærmeste
og mer kortvokste naboer
av høyere rang og mer
kultivert type,
i første rekke roser og pioner.

Årets Mjødurt slår vel de fleste høyderekorder
både blant de kultiverte og ville,
med sine bortimot 190 centimeter opp i været!

Jeg har slett ingen tanker om å fjerne denne gamle arven,
som er en del av havens forhistorie og røtter fra eiere som var nøysomme,
som måtte bære og frakte langveis på slitne rygger, før det kom biler og veier i området,
og som supplerte kultiverte blomsterbed med utvalgte ville vekster.

**

Markblomst - bare ordet er nok til å tenke seg 

de aller minste viltvoksende blomstene omkring oss.

Jeg slo opp i rettskrivningsordbok, i håp om å finne en god definisjon - 

men der stod bare ordet listet opp, uten noen som helst forklaring.

Språkrådets ordlister var ørlitte granne mer oppklarende, ihvertfall bokmålvarianten:

 viltvoksende blomst,

nynorskordlisten hadde forresten ikke med ordet "markblomst" i det hele tatt.

Mjødurt er definitivt en viltvoksende blomst,

som på tross av høyden går inn under definisjonen markblomst, i så måte.

Jeg fant Mjødurtblomsten i min store ettbindsflora,

som omfatter 2500 blomsterplanter (unntatt gress, halvgress og sivplanter),

både viltvoksende (eller som de kaller det, spontane) arter, 

forvillede og naturaliserte planter og mer tilfeldig innførte.

Jeg må forresten innrømme at floraen ikke var studert så veldig inngående fra før,

opprinnelig var den innkjøpt som bursdagsgave til meg selv,

og lå en god stund i et skap, i påvente av en passelig og velfortjent markering.
En slik kjekt-å-ha-presang...
men den har jo kommet til god nytte, en og annen vakker dag.

 ***

Liljebillenes inntogsmarsj... Latskap straffer seg!



Fritillaria Imperialis Lutea - med rød liljebille



For en tid siden kjente jeg lukten av denne,

fra et av bedene i haven vår.

Det var altså ikke lukten av en rød liten djevel

i en liljebilles forkledning, som jeg hadde kjent, men veksten av årets nye Fritillaria Imperialis Lutea.

Til tross for en uventet og (etter mitt syn)
mindre delikat løklukt fra den knallgule
blomsterveksten, hadde jeg likevel stor glede av fjorårets Fritillaria.

Løkblomsten stod flott, svært lenge og var et både gøyalt og kuriøst innslag i vår have.

En ditto nr. 2 dukket (til min skuffelse) aldri opp fra bakken, hva nå det skyldtes (visstnok ikke helt uvanlig).

I år har hittil ingen Fritillaria, tre blomsterløker

av samme type, nådd så langt som til blomstring.

Heller ikke noen andre liljer har åpenbart sin skjønnhet her hos oss - med unntak av en Keiserkrone,

som blomstrer flott i gnistrende oransje akkurat nå,

mellom ris av Mjødurt og en hyggelig gråstenstrapp,
som har stått i midtre del av haven
fra fordums historisk tid, det vil si, omlag et halvt hundreår.
*



På forsommeren ifjor var det lettere å finne tid og anledning til å gå på jakt,

etter en og annen freidig, liten rød liljebille 

som våget å tråkke og knaske rundt på mine blomster. 

Det har ikke vært like greit i år. 

Jeg har dessverre også vært litt for medfølende med billene -
en og annen vakker og tilsynelatende uskyldig rød bille
kan vel få skånes for bøttemassakeren, for denne gangen. Det var vel ikke sååå travelt å jakte...

Kan man overhode unnskylde en slik naiv eller optimistisk tankegang,
annet enn som idealistisk nybegynnerfeil?

**

Utløst av tirsdagskveldens herlige, flyvende blåbærbrødskive på avveie, 

som vippet, med en slags katapulteffekt, ned fra tallerkenen 

og landet med oppsiden ned i et lite fang med splitter ny sommerkjole...

Så ble altså mor gitt anledning (eller egentlig oppfordret) til å avreagere litt
og rusle ut i haven, for å plante en nyinnkjøpt Hortensia
(og tiden trakk ut, så når anledningen først bød seg, ble mye annet gjort i tillegg)

Far vasket blåbærflekker

(blåflekker er jo ofte en real utfordring å bli kvitt,

hvis de ikke lynkjapp skylles av med glovarmt vann, før flekkene rekker å tørke inn!)

og han styrte kveldens leggeprosedyrer for alle små, på eget initiativ og alene (takk, takk!),
dermed fikk blåbæruhellet en tilfeldig og vellykket sideeffekt
med mors anledning til å vake rundt i haven, på egenhånd, i kveldingen.
Det bød nemlig på uventede resultater...

**

De røde liljebillenes totale skadeverk ble oppdaget,og for noen herjinger!

En hel rad med liljer kunne rett og slett bare klippes ned, bare stilkene stod igjen

av det som skulle ha vært til fin pynt bakerst i det ene, dype bedet. 

Dagens lærdom ble ihvertfall:  

aldri mer å sette liljer så langt inn i bedet 

at det blir vanskelig og tungvint å fange de små røde djevlene!

Årets første blåbærbrødskive

var forøvrig med selvplukk, fra haven!