Lengselen etter HIMMELSKe blåtimer

Den usedvanlig dystre, mørke og grå novembermåneden
sotmåneden som min far pleide å kalle den fra sine hjemtrakter,

nærmer seg slutten i disse dager.

Likevel, har vi fortsatt til gode å se noe til sneen i våre trakter.

 Allerede den siste novembersøndagen er årets første adventssøndag,

og det går raskt mot jul for store og små.

 Jeg lengter etter blå morgener og ditto ettermiddager nå.
Ovenfor vises vår have, mens den lader opp
med en god og lang skjønnhetssøvn under et tykt lag av sne.
Når det er bra med sne, har vi flere supergode akebakker i egen have,
til stor glede for både mor og barn!

Da jeg fotograferte dette stemningsbildet, en tidligere vinter,
hadde blånissene ydeligvis bra med "blåværssaft"
til å lage en himmelsk vakker blåtime av.

Blånissene fra NRKs julekalender gir oss en artig fortolkning av blåtimenes mysterier.

Jeg lenker til/I share with
SkyWatch Friday
Saturday Show Off & Himmelsk

Om en snau måned er det julaften, hu hei, hvor tiden flyr!
***

During these grey days of November,
I long for the brilliant blue hours of dawn and sunset
while lots of snow covers ground as well as trees
in our garden and surroundings.

Eksotisk Mandagstema # 47 med solsikker

Med dette bildet hekter jeg meg på et eksotisk Mandagstema # 47.

Dette eksotiske landskapet med åkre kantet av solsikker langs en stille gårdsvei, er fra egne trakter her i Norge. Jeg oppdaget og fotograferte motivet for få år siden, en herlig, solfylt og varm sommerettermiddag, så nær som en drøy gangavstand hjemmefra. Det ble flere småturer hit for å nyte det middelhavsinspirerte innslaget med mengder av solsikker den samme sommeren disse stod til pryd. Til min skuffelse har ikke bonden gjentatt sine vakre blomsterdyrking senere. Men, på en og annen tur utenom allfarvei, har jeg gjort lignende gledelige oppdagelser. Antagelig har noen norske bønder fordelt restene fra vinterens fugleforing til vakre og eksotiske rammer langs åker eller innkjørsel. Et utrolig vakkert og eksotisk innslag, også her nord. Men, en vakker dag retter vel noen pekefingeren og påpeker at det strider mot stedsegen norsk natur - og så blir solsikkene like plutselig svartelistet som lupiner og annet.

En tidlig lørdag formiddag passerte vi her igjen,
også denne gang etter innfallsmetoden, men i tykk høsttåke....

Håpet var å få et sjeldent glimt av rådyr... Jammen klaffet det! 

To flotte rådyr, en hunn og en hann med gevir, poserte for oss - en lang stund,

som silhouetter mot tåkehavet.
Det hadde vært ypperlig anledning til usedvanlig fine fotomotiver,
men dessverre dessverre, kameraet lå igjen hjemme!

Bildet av det samme lanskapet med solsikkene ovenfor,
minner meg om vakre og solvarme toscanske landskap mellom Firenze og Siena ... 

Det begynner å bli lenge siden jeg var ute og fartet nå. Min favoritt i studietiden var Italia.
Nå finner jeg ikke mulighet til langfarting, med pakkenelliker og unger,
nyutviklet flyskrekk (hvorfor så jeg den filmen?!!)  og gamle, skrøpelige mormor
som ville ha blitt sittende alene igjen hjemme.

I pakt med tiden vi lever i, er status på skolen selvfølgelig blitt eksotiske reisemål,
til den motsatte side av kloden, helst fire ganger årlig;
uker i Asia eller weekend i Dubai er nesten obligatorisk...
Selv har vi såvidt krysset svenskegrensen tre ganger på dagsturer....
Men se nå bare, prøver jeg å forklare vår egen purunge skoleelev hjemme,

(en av få som fortsatt har "dannelsesreisene" til gode)

hvem er nå egentlig de av klassekameratene som vanker på kryss og tvers av kloden hver skoleferie?
Matcher det tilfeldigvis unger som får "plaster på såret" når foreldrene har skilt lag?
Min private lille analyse tyder i den retning, ihvertfall i vår skolekrets.

Selv synes jeg borte er bra, jeg lever for tiden greit på minner,
og haven hjemme er en ypperlig erstatning!
Men det blir for "gæli" når ungenes selvfølelse, rang og status i barneskoleklassen
blir avhengig av eksotiske reiser.

Sorry, hvis noen voksne leser dette og tar min lille analyse ille opp...

Men klassekamerater kan få det ganske strevsomt av statusjag som foreldre og naboer nører opp under.

Bildet er som vanlig fra min fotosamling og ble fotografert for en liten håndfull år siden.

Jeg har brukt bildet tidligere i en helt annen sammenheng,

og har hentet derfra, fremfor å lete frem originalfilen, i mitt fotoarkiv på en annen maskin.

This picture above is from our Norwegian surroundings,

allthough it seems to be much more exotic and Mediterranian-like. 

Botanisk gate med 60 ulike tresorter i Oslo!

Oslo skal få et vell av trær i Bjørvika, 600 stk og 60 ulike sorter!

Mer om dette er lenket her

Er det rart vi elsker bytrærne?
Bildet nedenfor fotograferte jeg på Frogner i fjor høst,
på en rusletur etter et ærende i byen.
Jeg har vist bildet tidligere, min aller første bloggehøst,
i sammenheng med en fotosafari fra Tigerstaden - lenket her.

Himmelsk november - med grå og gyldne dager / Fotokalender 2011 NOVEMBER

Husket dere farsdagen,
den andre novembersøndagen? 
Jeg synes at far selv, og for den sakens skyld,  

gjerne også syvende far i huset
(og hvert ledd i mellom dem)
fortjener litt spesiell oppmerksomhet en dag i året...

Både unge pappaer, de litt eldre, urgamle, 
og de pappaene som ikke er blant oss lenger.

Denne tradisjonen bærer jeg med meg fra egen barndom.
(min pappa ønsket seg alltid barbersåpe eller Nivea-eske,
og det fikk han gjerne av meg, jeg var selvsagt stolt, som ga bort det han ønsket seg mest av alt!)
Husets yngste hos oss, synes også det er svært så stas 
å lage istand små pakker og et brett med noe godt,
som serveres ikke altfor grytidlig morgen, 

på gubbens eneste fridag i løpet av en hektisk arbeidsuke.

Visste du at farsdagen markeres på forskjellige dager i ulike land?

Her i Norge faller farsdagen på den andre søndagen i november,

mens andre land kan ha farsdag i februar, mars, juni eller september.

(kilde: Wikipedia)

Jeg passerte forleden en blomsterbutikk,
som minnet om Allehelgensdag samme søndag som farsdagen.
Det var nok dessverre en uke senere enn vi andre pleier å tenne lys på gravene.
Grei huskeregel, er at første novembersøndag er Allehelgen,
en stemningsfull ettermiddag og kveld med flakkende lys omkring på mørke gravlunder,
mens den andre novembersøndagen er viet til alle fedre,
også de nålevende...

Du grønne, glitrende........
og advent nærmer seg med stormskritt!
(og jeg har nettopp satt de siste blomsterløkene i bakken, for bare et par dager siden!)
Første adventsøndag er forresten ekstra tidlig i år, fordi julaften faller på en lørdag.

Det store grantreet som vi ser litt av ovenfor, står i haven vår.
Her foreviget med glitrende dråper i mildværet,
en november-ettermiddag i 2006.

Omkring samme dag ifjor, satte det inn med
sprengkulde, for en usedvanlig langdryg periode.

Bildet lenkes til Petuniabloggens Himmelske utfordring # 59.

& Fotokalender 2011 NOVEMBER

The second Sunday during November
we celebrated Fathers Day in Norway.
The kids had some surprises (gifts) wrapped in for pa,
a nice occation for some festivity 
bringing up a tray with something to eat and a cup of coffee,
and later on a piece of cake...
Father's Day is celebrated in many countries,
using different dates and months of the year for this occation.

Himmelske og fjærkledte vesener

Tidligere i år har jeg jaktet på fugler...

kun med kamera attåt litt fuglemat.
(ingen drept, altså!)

Fuglematplassen hadde vi under oppsikt fra kjøkkenvinduet,

og jeg kikket ut ved hvert ærende til kjøkkenbenken, etter våre himmelsk søte, 
små og fjærkledte gledesspredere i hverdagen.

Et og annet sjeldent innslag dukket opp, mellom faste gjester

som gulspurv, blåmeis, flaggspett, spettmeis, pilfink med flere.

Bildene øverst og nederst i innlegget her, viser noen av våre nye bekjentskaper.

Den øverste er mest trolig en Grønnsisik, de opptrer alltid en og en,
og vi observerte den gjerne som minstemann ved flokker av gulspurv, sist vinter og vår,
men vi stusset over den mørke hårsveisen og tegningene i fjærdrakten...
Nederst vises et par Kjernebitere, som skal være ganske så sjeldne i våre områder.
Vi hadde besøk av Kjernebitere flere ganger daglig, gjennom flere vår- og sommermåneder.
Men allerede før høstferien, fløy de nok avgårde for å nyte høst- og vintermåneder i sydligere trakter.
Tidligere innlegg om Kjernebitere i denne bloggen, ligger her: april og juni

Vi fortsatte å fylle på med fuglemat lenge etter at den siste sneen forsvant på våren.

Det ble ekstra inspirerende å få besøk av sjeldenheter, 

som knapt nok burde vært her, ifølge fuglebøker og nettsteder for fuglekikkere.

For ikke å snakke om, å få besøk av sjeldenheter flere ganger daglig!

  Og hva var nå dette, kunne det være flere individer av de sjeldne?

Øyensynlig fikk vi besøk av både hanner og hunner...

Det ble en slags intern konkurranse her hjemme, 

om å gjøre nyoppdagelser på fuglefronten!

Ekstra triumferende var det, om en nyhet kunne slippes med bildebevis!

Mor mistenker selvsagt at far ser feil, eller ihvertfall overdriver en liten smule...

Tidligere har han jo sett rødspett i et tre i haven her.. ; )

Ikke så rent lite kry, var ihvertfall førstemann ut til å overbevise om at
sjeldenhetene faktisk var flere individer og av begge kjønn!

Plutselig og uventet, en dag utpå forsommeren, kunne en med stor iver
fortelle og demonstrere med en serie rykende ferske bilder,

at vi var blitt pleieforeldre til sjeldenhetenes avkom, 

og ungene hadde i all hemmelighet allerede rukket å bli vågale tenåringer!

Nå starter tiden for oppfølging av foringsplassene igjen!

Innlegget lenkes til Himmelsk # 58 hos Petunia

Månedens monochrome - november (premiæreutgaven!)

Dette frostbildet fotograferte jeg i fjor vinter, på bittelillejulaften,

mellom naturstensblokker ved en av våre nabohaver.
Frostrim er iskrystaller bygget opp av frossen luftfuktighet på kalde overflater.

Bare ved et par tilfeller, har jeg sett vinterværet gi utslag som dette,

med fjærformet rim...
Jeg har forøvrig aldri sett lignende, storvokst rimfrost andre steder
enn akkurat her, i et par av nabohavens mange tørrmursprekker.

***

Bildet ble relativt svart-hvitt i utgangspunktet,

men er ytterligere omgjort til gråskala (greyscale) i Photoshop

for å delta i premiæreutgaven av en fotoutfordring kalt

Månedens monochrome

(lenket)

Her følger en forklaring på værfenomenet -

Rimfrost kommer ikke av nedbør som legger seg.
Dette er vanndamp i luften som går direkte over til is, så faste vannmolekyler danner fine mønstre.
Dersom lufttemperaturen nærmest bakken er under 0 °C og den relative luftfuktigheten 100 %,
vil noe av fuktigheten slå seg ned på bakken slik at det dannes rim.  
Iskrystallene dannes "lokalt" ved at vanndamp kondenseres til is.
Vanndampmolekylene fester seg lettere på spisse gjenstander, gresstrå, kvister etc.
enn på jevne flater. Når en liten iskrystall har dannet seg,
vil krystallen tiltrekke seg flere vanndampmolekyler så krystallen vokser, ofte i fine mønstre.
Temperatur- og fuktighetsforholdene i atmosfæren har betydning
for hvordan krystallene dannes og hvordan de blir seende ut.
(Faktakilde: Meteorologisk institutt)

Himmelsk fotokalender 2011 oktober - avrundet med Halloween

Oktober måned er nettopp et tilbakelagt kapittel.

Det er blitt lite nyfotografering fra min kant denne høsten.

Men, en spesiell ettermiddag i oktober var jeg en rask tur ut i haven, 

for å forevige en fantastisk, flammende og Halloween-farvet solnedgang...

Den aller siste oktoberdagen med Halloween-utkledning er blitt ett av
 årets helt store høydepunkter
også for norske barn.

I løpet av et knapt tiår, har skikken bredt seg, over by og land her hjemme,

 godt støttet av norske medier og (ikke minst) visse kulørte butikkjeder,

som gnir seg i hendene over ekstra salg av godteri og utkledningsutstyr,
gjennom noen forøvrig labre høstuker.

Denne begivenhetsfylte, spennende og etterlengtede kvelden
har rett og slett fått like høy rang for norske barn, som 17. mai, julaften og nyttårsaften.

Hos oss, telles det ned til denne dagen i lang tid.

Jeg har fundert litt på når dette egentlig startet...

De første gangene gjennom de seneste omlag åtte år,
da vi fikk uanmeldte gjester på døren den 31. oktober (eller der omkring),
skjønte vi svært lite av hva som foregikk.Vi levde fortsatt i et slags
Halloween-vakuum!

En mamma, en pappa og ett lite barnehavebarn,

var totalt uvitende og uforstående i forhold til all uro og virak nede på veien,

ulyder som forstyrret oss i beste leggetid for husets yngste.

Vi skottet med en blanding av irriterte og nysgjerrige blikk ut av vinduene,

og skimtet en og annen flokk med store unger som vandret ute i mørket.

Først når husets eldste, av den yngre garde, var begynt på skolen, ble vi  
innviet i den hemmelige koden ved utgangen av oktober.

Gjennom barnehaveperioden hadde Halloween-markering vært fraværende, naturlig nok.
Skolestarten hos oss, matcher i tid med den økte fokuseringen mot Halloween-effekter
som vi har sett komme i en del butikker.

Fra første klasse på skolen, ble Halloween et virkelig hett tema
introdusert gjennom skolen og SFO (skolefritidsordningen) som arrangerte to dager med Halloween-utkledning, party og spøkelsestunnel. 

I kjølvannet av dette, la førsteklassingene forventningsfulle planer
om å gå utkledte sammen, om Halloween-besøk fra hus til hus i nærområdet,
i følge med foreldre, etter mørkets frembrudd

En liten håndfull år er nå gått, siden vår husstand ble innviet i  
Halloween-mysteriet.

Uhuuuuuu! Spøkelse tegnet på data av eldste småtass, dengang 7-8 år.

 Gjennom årenes løp, har vi møtt Halloween-besøkende ved døren, 

alt fra søte små hekser, til de skrekkeligste vesener, 

alias mer eller mindre beskjedne, eller freidige og kresne unger som har fått litt godteri av oss

i "belønning" for sin utkledte opptreden.

Forhåpentlig er det bare et artig og hyggelig innslag,
for alle de som fikk besøk av uskyldige skumlinger på denne kvelden!

Som triste utslag av pøbelstreker, har en uheldig nabo opplevd eggkasting mot husveggen,
også en kollega sliter med eggsøl som vanskelig lar seg fjerne, etter misforstått Halloween-markering.

Fjorårets opptreden fra min side,
var som døråpner og sminket heks, iført fotsidt svart skjørt og heksehatt,
ved siden av en annen hjemmeværende heks i miniutgave.

I år ble det gjennomgripende forandringer i programmet her.

Den eldste, av de yngste, var opptatt med fritidsaktiviteter på annen kant,

men mamma gikk Halloween-runden, utkledt utendørs for aller første gang, 

sammen med et par andre småskumle småtasser,

 deriblandt en annen førstereisende!

Det ble en spennede vandring ute i mørket, ganske så sent
"ute midt på natten", ihvertfall i de yngstes perspektiv,
det vil si mellom klokken 17 og 18.30, straks etter mørkets oppstart.

Våre yngste iført skjellettdrakt og heksehabitt med langt hvtt hår,
ruslet runden sammen mamma, som for anledningen var ikognito,
(iført svart sidt skjørt som cape rundt skuldrene, og enVeneziansk-inspirert maske
i grønnmetallic med rynker, kroknese og svart hette).

Godterifangsten

ble, rundt regnet, tilsvarende to års vanlig forbruk til tre unger her i huset,
en gedigen bonus til ungene, ved siden av spenningen ved å gå utkledt ute i mørket.

For moro skyld, hadde vi hengt opp et stort dinglende skjelett 
på husveggen hjemme, godt synlig i mørket, der våre besøkende må passere.

Skjelettet var husets vokter,
mens vi andre var ute og gikk på rundtur i nabolaget.

PS. Vi husket å bruke reflekser i høstmørket
både på Halloween-kvelden og ellers - gjør du?

Førstkommende helg er vi allerede 
bare tre uker unna årets første adventssøndag, tenk det!

Få dager etter, skal tre kalendere henge klare, med 24 små overraskelser til spente unger -

det blir mammas neste, store milepæl,

ved siden av mye annet i oppløpet til årets neste store høydepunkt.

Innlegget lenkes til Petuniabloggens fotokalenderutfordring for oktober 2011
& Himmelsk # 57