Livstegn!
Midt i all elendighet med hanglende små og store,
med hodepine og influensalignende symptomer
og litt som verre er uten at det skal beskrives
(vi har forhåpentlig vært gjennom det verste, små og store, på ulike vis) ,
med hodepine og influensalignende symptomer
og litt som verre er uten at det skal beskrives
(vi har forhåpentlig vært gjennom det verste, små og store, på ulike vis) ,
så må jeg små lufteturer ut i haven for å kontrollere våren...
For stort sett bare fugler og ekorn kan klare
å underholde oss via vinduene!
Ute i haven har
vårens første elegante tulipaner begynt å blomstre!
Nye bregneblader reiser seg som små fantasidyr!
Og en del blomstertyper viser stor utholdenhet,
år etter år vokser de frem igjen av tilsynelatende ingenting,
og ymse nytt kommer til...
Hva som kommer igjen
og hvor det kommer,
er like spennende som tidligere år
***
I går oppdaget jeg, til min store begeistring, en flott, ny rutelilje,
ved siden av noen tulipaner i det nederste bedet. Så morsom, rar og uvanlig!
Dagen før, var årets første rhododendronblomst åpnet seg, en blålilla miniatyr.
Her og der bugner det fortsatt av hvitveis, sammen med de krypende blå
(som jeg aldri husker navn på)
Vevre forglemmeiei dukker opp, kvitsymre, en og annen fioltue...
Ja, også blåbær - som begynte blomstringen allerede i påsken
i havens ekstra lune hellinger.
Mens gran- og furuskudd står klare til å utvikles,
har lønneblomstene allerede begynt å drysse utover plenen.
På retur idag er også de største av våre blomstrende trær
som skal bli kirsebær, plomme og aprikos
(eller var det fersken, jeg plantet...?.)
Magnoliaene har såvidt begynt å utvikle sine knopper.
Keiserkroner er allerede på god vei opp av bakken,
syriner og kaprifol står nesten klare til å åpne et vell av knopper.
I tillegg til små søte påskeliljer, har to slag flotte pinseliljer
nettopp forsiktig åpnet seg, både vanlige fylte i blekgult
og noen med innslag av aprikosfarve.
Åpnet seg har også de knallgule vevre, prestekragelignende
staudene som følger solens gang i løpet av dagen
og snur hodene sine i retning av lyset. Gullkorg eller gemserot, kalles de visst.
Et annet sted i haven har
løytnantshjertene såvidt begynt å vokse frem mellom tulipaner og pionspirer.
Mon tro om den nye hvite har klart seg over vinteren?
Hva har jeg glemt på min rundtur i tankene? Mer kommer etterhvert!
