Engletid

To dager før julaften -

silregn, vind og åtte varmegrader ute på kveldstid.

På kirkegården er et nytt bed og nye planter kommet til i høst.
Den gamle gravstenen ble pusset opp - det er blitt riktig bra.
Jeg er der ofte, senest i går,
minstejenta fikk tenne lys for mormor,
 i skumringen, da er det spesielt stemningsfullt.
Kirkegården er blitt et fint sted, et ekstra haveanlegg for meg.
Vi trøster oss med at mormor-engelen ser oss særlig godt akkurat der,
vi småvinker og smiler til henne der opp hos stjernene.

Jeg håper på lysere dager, for meg og mine fremover.
Det har vært et utfordrende og uvanlig tungt år på mange måter
Måtte vårt "annus horribilis" snart snu til det bedre.

Det har vært mye å streve med gjennom hele året som nå går mot slutten.
Mitt overskudd er tappet.
Vårens frosne rør har jeg skrevet om tidligere, utrolig at det varte til St.Hans.
Rydding av dødsbo kommer ved siden av, alt for sakte mener noen...
All forunderlig kontakt med gravstensfirmaer kunne vært et kapittel for seg,
seriøsitet er visst et fremmedord - den bransjen burde vært under lupen.
Nesten utrolig, hvordan opplagte - skriftlige - bestillinger kan glemmes og misforstås,
bli uker forsinket, i flere vendinger. Omsider fantes en seriøs aktør og resultatet ble bra til slutt.
I tillegg kommer alt byråkratiet som følger, papirmøller, purringer og diverse triste overtramp -
"vi mener boet må være slik", vil tilføyer en null - uten å undersøke forholdene.

Her hjemme, har haven vår mistet et par hjørnetenner, oppimot hundre år gamle trær

naboen ønsket det slik og korstoget ser ut til å fortsette...

Senere tilføyelse fra romjulsdagene: Som om ikke nok var nok...
Knapt nok ferdig med et mistrøstig innlegg,
med forsiktig optimisme og håp om at situasjonen snart må snu; 
men det er ikke fullt før det renner over, sies det...
To dager før julaften måtte hektisk jule-innspurt vike,
for nedrigging og flytting av ymse, pga. vindblåste, skakke trær...

Et tidligere juleinnlegg, fra få år tilbake,

viser et annet og adskillig triveligere fokus - her

 Bildet ovenfor er hentet fra mitt arkiv,
en vakker detalj fra et gammelt gravmonument på en gammel kirkegård.
Det kan være en opplevelse å besøke gamle gravplasser,
å se vakre monumenter, gripende og underlige innskripsjoner og vakker beplantning.
Noen gravlunder er nyanlagte og uten lang forhistorie,
men mange steder er gamle gravmonumenter blitt en saga blott
og tapte minner fra en svunden tid, etter massiv utskifting.
Alle graver som ikke er fredet spesielt kan slettes etter 20 år,
om ikke nye festeavgifter betales av interesserte (slektninger).
Sørgelig med det vakre og historiske som blir borte eller standardiseres.
Noen steder er flotte og vakre monumenter, som på dette bildet, heldigvis bevart fra fortiden.
De var vanlige på 1800-tallet, men var ikke standardutgaver for folk flest.
I samme periode som noen fikk påkostede gravminner,
ble andre med liten inntekt, og liten eller slett ingen formue, gravlagt med helt enkle trekors,
gravminner som for lengst er blitt borte.
Plassmangel har også vært et overbevisende argument i vårt grisgrendte land.
Elegante blankpolerte, sorte gravmonumenter, noen utstyrt med vakre, hvite relieff i medaljonger,
ble en tid erstattet med "hypermoderne gråflekkete A2-formater",
av omtrent samme stentype som et tusentalls trappeoppganger i vårt land.
Der vi bor finnes fortsatt interessante og vakre gamle gravminner, kanskje ved tilfeldigheter,
jeg håper det får fortsette slik - for lokalhistoriens og vår opplevelses skyld. 

Himmelsk solgløtt over fjorden

 

Dette fantastiske synet møtte oss 

da vi ankom fjordkanten

og utsikten mot Oscarsborg festning

straks før det store bålet ble tent, St. Hans-aften 2013.

Vet ikke om vi skal konkludere med "perfekt timing" eller et lykketreff?

 Den mørke silhouetten til høyre, nærmest i bildet,

er en byste eller statue av oberst Eriksen,

som skuer mot "sin" borg midt i Oslofjorden.

Eriksen var kommandant ved Oscarsborg den 9. april 1940,

da slagskipet Blücher ble skutt i senk i dette området.

***

Beautiful view towards the sunset at midsummer,

and the fortress Oscarsborg being south of Oslo.

This is a view from Drøbak, where we visited to look at the big bonfire 

that was to burn like huge bonfires all across Norway on the evening of June 23rd,

to celebrate the brightest day and night of the year.

This part of the Oslofiord was very central and important on the first day of WW2 in Norway. 

Here the German military ship - Blücher - was seriously damaged from the Norwegian defence.
The ship sank, which caused a delay of the German attack on Oslo on the early morning of April 9th 1940.

I share with

Himmelsk

Our world Thuesday

Outdoor Wednesday 

My sky

SkyWatch Friday

Saturday Show-off

Slektstrær, hakkespettbøker og bittesmå oldemødre = ekstatisk glede

Fra jeg var liten, elsket jeg å høre mine foreldre fortelle fra gamle dager. 

Etterhvert har jeg nøstet i liv og skjebner  

forover og bakover i tid,

og fått vite familiehemmeligheter 

som barn, søsken og foreldre dengang ikke visste om hverandre.

Familiens store gåter og spørsmålstegn avklares etter kanskje 80-100 år.

Det skal innrømmes at jeg er nysgjerrig, men at det kjennes litt rart og ubekvemt iblant,

å få tilgjengeliggjort opprinnelig konfidensiell informasjon fra fødestue og rettssal,

der personlige skjebner blir dokumentert og blottlagt for ettertiden...

Halvparten av en søskenflokk foreviget for omkring 100 år siden,
min mormor står i midten

På dette gamle, gulnede og falmede fotografiet står min mormor
i midten, sammen med søstre og en lillebror.

Aldersforskjellen er ikke lett for oss å se,
men jeg vet at det var fem år
mellom de eldste av ungjentene på bildet her, og to år til neste. 

Jeg vet mer om disse menneskene, enn de kunne forestilt seg.

Ville de vært bekvemme med at etterkommere og andre fikk vite så mye om dem?

Hva tenker vi om alt man i ettertiden kan finne ut om oss  

når fortrolig informasjon som etterlates i det offentlige

med tiden blir søkbart med få tastetrykk...

**

Med tv-programmer om kjendiser som får sine gamle aner servert på et brett, 

er slektsgranskning blitt en mer anerkjent og populær hobby.

Jeg begynte med litt slektsgranskning allerede i purung alder; den første inspirasjonen til å lage eget slektstre fikk jeg fra min "Hakkespettbok". Senere fortsatte en intens periode med spennende detektivarbeid, i voksen alder, ingen lettvinte snarveier med ferdige fakta servert fra trykkede bøker, jeg ville selv finne frem til og kontrollere opplysningene gjennom nedtegnelser i offentlige registre, som kirkebøker, skifteprotokoller, folketellinger m.m. Og du verden, hva jeg har funnet av opplysninger!

Jeg har funnet ut om mine forfedres dåp og begravelser, mer eller mindre gravide bruder (fra en tid da dette var straffbart i Danmark-Norge), idømte farskap, karakterer fra skolegang, oppramsing av spennende eiendeler som damesadel, bjørneskinnfeller og blå taftkjoler i skiftesaker, militærprotokoller med nøyaktige beskrivelser av oldefars utseende, hans egnethet til militærtjeneste, høyde, øyefarve og fotform, emigrantprotokoller med passasjerlister, avreisedatoer, billettfinansiering, navn på og bilder av emigrantbåtene (lenket) slektninger reiste med, fantastiske, detaljerte panoramabilder (lenket) av verdensbyer og havner som de møtte på den andre siden av havet.

To av søstrene på bildet her, etablerte seg få kilometer fra hverandre langt fra fødestedet. Den tredje flyttet til et naboland og giftet seg der. En lillebror rakk aldri å vokse opp, men døde tidlig før konfirmasjonsalder. Enda flere var de, som vanlig var den tiden, blant annet to brødre som emigrerte, den lange veien over Atlanteren, der fantes allerede tanter og onkler - ja, til og med grandonkler. Onkel ble nok ikke rik i Amerika, men han fant tryggere levebrød enn i hjembygda. Der morsslekten hadde levd, døpt og begravet sin familie gjennom århundrer var det hverken plass eller levebrød til nye generasjoner av store søskenflokker. Noen tenkte nok også som Bjørnstjerne Bjørnson, med lengsel og eventyrlyst undret de seg over hva som fantes over de høie fjelde... De fleste i nærmeste familie flyttet ut av dalen de vokste opp i.

Jeg husker godt min oppstart på slektsgransking eller genealogi som det også kalles. I et familieselskap, jeg var vel bare tolv år da, noterte jeg navn som de eldste kunne komme opp med. Et godt - om ikke helt sikkert - utgangspunkt for å kunne undersøke mer, hukommelse og oppfattelse kan være feilkilder og må tas med en viss klype salt, likeledes med det som er nedfelt på trykk og i offentlige papirer. Senere våget jeg også å spørre min eneste gjenlevne av besteforeldre, om hvilke ulike arbeidsoppdrag han hadde hatt gjennom livet, båter han hadde vært på og land han hadde vært i. Muntlig informasjon som ellers ville gått tapt... En dag kom også et spennende brev fra en fjern ung slektning som vi ikke kjente, med håp om at min far kunne gi opplysninger om hennes slekt. Nok en inspirasjon for min egen nysgjerrighet. Mye senere, i studietiden, gjorde jeg et tilfeldig søk etter ett av de personnavnene jeg kjente til. Navnelistene i en av de gamle nasjonale folketellingene ble nøye studert; dengang var alt fortsatt bare tilgjengelig på papir noen få steder i landet. Nå kan folktellinger og kirkebøker studeres med noen tastetrykk hjemmefra, via Digitalarkivet (lenket).

Den ekstatiske jubelfølelsen er så godt som ubeskrivelig, fra det øyeblikket jeg første gang fant igjen en av mine gamle aner i gamle folketellinger, min egen oldemor som baby, sammen med mor, far, søsken og et par husdyr! Den lille babyen ble etterhvert mor til mange små, de unge som er avbildet her og enda flere til. De ulike grenene med etterslekt etter "oldemorbabyen" er blitt mange personligheter og skjebner. Noen fjerne slektninger har vi fått ny kontakt med, etter at forbindelsen ble brutt med at tidligere generasjoner gikk bort eller de selv valgte å bryte kontakten med hverandre. Så oppdager vi mange år senere at slektninger, som hverken mine foreldre eller jeg har visst om, har bodd i nærheten, hatt samme arbeidsplass og vanket i samme miljø. I ulike sammenhenger kan slektninger tilfeldigvis møtes igjen i vårt lille land uten at vi aner noe om slektskap; kanskje flere av oss faktisk er femmenninger?

***

Genealogy 
has for long been one of my favourite hobbies;
I was just thrilled when I first managed to discover
my own great grand mother 
as a little baby girl together with her family, 
in one of the old cencuses.
I have traced my ancestors back until the middle of 1600s,
mainly by reading old cencuses and Norwegian parish records.
Further back in time, there are only 
very few reliable historical written sources.
Some of our relatives emigrated across the Atlantic,
being amongst several thousands of emigrants leaving Norway.

Above is an old photography of my grandmother
together with two sisters and a little brother, only some of the sieblings.
In the background there are trees and a glimpse of the summer sky.
I wonder if it was a blue or grey coloured sky on that day...
 
I share with: 
Saturday Show off
Ein Stück Himmel 
Himmelsk
Skywatch-Friday
Time travel Thursday
Cottage garden party 

Sommergleder, skvalderkålpai, vakre rhododendron og vannet tilbake

Syrinene våre har bleknet nå, men det er stadig en alldeles vidunderlig tid, spør du meg.
Akkurat nå ser det slik ut, nedover mot midtre del av haven vår.
Her passerer vi hver dag, opp og ned en svingete gammel stentrapp, 
forbi det store rhododendronbedet.
Ett av oversiktsbildene her får bli mitt himmelske innslag.

I haven vår klatrer dessuten et vell av duftende kaprifol i skråninger, trær og busker.
Herlig med blomstring og blomsterduft, etter en altfor lang vinter.
 (Bilde nr 3 og 5 nedover her er fotografert med samme utsikt og ulik belysning - før og etter solnedgang) 

Havens innhold og utseende
er noe forandret fra ifjor -
akkurat det oppleves med blandede følelser.

Mye er blitt anderledes, siden min kjære mamma
gikk bort i vinter.

Men det er et lyspunkt å se at noe er kommet i
blomstring for første gang i år.
Vemodig at gledene ikke lenger kan deles
med familiens kjære "mormor".
Inspirasjon til fornyelser i haven er mye dempet,
selv om en god del har sagt takk for seg denne våren.

Roser som vi gledet oss over, ser ekstra triste ut iår...
Nye roser fra ifjor fikk vi dessverre ikke delt gleden av.
Mange planter har overlevd, en del roser er trolig gått tapt etter en kald vinter og vår: Peace, Fresia, Abraham Darby, Pink the fairy, Lavender Dream, Westerland.
Nina Weibull-roser får sine første nye skudd nå.

Enkelte nye burgunderrøde innslag, her og der i haven,
(blant annet vist med det øverste bildet her)
fikk sin endelige plassering
etter "mormors" siste besøk ifjor høst.
Utover senhøsten fortalte jeg henne siste nytt
fra haven vår - om det som var nyplantet og
endelig plassert, eller som jeg vurderte
å flytte til nye plasseringer i haven.
Vi skulle beundre resultatene nå i sommer.
Men "mormor" kommer ikke lenger på besøk...
(Kikker hun ned hit mellom skyene eller stjernene, mon tro?)

Akkurat i år, er min to-tre år gamle Gibraltar
rhododendron kommet i blomstring for første gang.

I alt 9 oransje blomsterklaser er i full flor,
under en stor furu, et annet sted i haven enn vist her.

Jeg har fulgt Gibraltar-knoppene
med stor entusiasme, iver og spenning 

(tenkte å vise bilde her, men det ble trøbbel med overføringen - 
om og om igjen - får prøve på nytt senere)

Jeg er glad for å se
at så godt som alle våre rhododendron har overlevd vinteren.
Noen sturet en svært lang stund
og en del blader ble brune utover på våren,
men blomstringen har vært meget bra i år.
Rhododendron Fantastica er kanskje en saga blott...
vinterens nedfelte blader foldet seg aldri ut igjen - men det er fortsatt noe grønt på stilkene.

                                                    Nedenfor er en detalj av fantastiske Percy Wiceman Rhododendron.

Innimellom dukker skavalderkålblader opp i bedene, helst til betydelig irritasjon.
Men, pai med skvalderkål kan anbefales! 
(Mer om dette kan du se nedenfor).

Mann og barn ble fristet med
"ugressmat"
for et par helger siden.

Da lagde jeg pai med skvalderkål
(Aegopodium podagraria, kirskål på svensk)
i mangel av spinat -
hvorfor ikke like godt luke og spise...
Jeg lurer litt på næringsinnholdet, da...

Meget god pai
(sa to av oss, fire av fem smakte -
et helt ordinært testpanel i vårt hus egentlig)

Jeg fant ikke igjen min gamle oppskrift på spinatpai
så det ble litt som "man tager hvad man haver" -

skvalderkål, muskat, koriander, fetaost, kjøtt på boks, egg og fløte, smør og mel.

Forrige helg konstaterte gubben at
nå var vannet vårt endelig kommet tilbake.

Vannet frøs i slutten av januar!
Spådommer og gamle gode råd, om når vannet kunne ventes å komme tilbake
hvis det fryser "tidlig" på vinteren, stemte ikke helt.
Ihvertfall vi regnet januar som tidlig, men...
Hvis det fryser sent derimot, skulle man kunne vente vannet tilbake først mot St.Hans...
Det siste lo vi galgenhumoristisk av, i vinter og utover våren,
det måtte jo bare gjelde i kalde dalstrøk oppover i landet, i såfall...

Vi har testet vannrør jevnlig, foregående helg var det fortsatt ikke tegn til kommunevann hos oss.

Heldigvis fikk vi gjenopplivet en gammel brønn etter en tid i vinter,
den historien har jeg fortalt i et tidligere blogginnlegg (her).

Aldri, om vi hadde trodd at det skulle gå så lang tid -
å få tilbake frosset kommunevann.

***

Here are a few updated glimpses from our garden.
The rhododendrons are flowering one month delayed this year, close to midsummer.
It is a wonderful time of year, with lots of flowers, as well as beautiful days and very light evenings.
This time of year the sky never gets completely dark during nights.

Although living in Norway, we have no midnight sun in this part of our country.

Only a few days ago we had our indoor water back;
our water pipes went frozen and blocked in the end of January -
and the situation lasted until the mid of June!
Now is the time for midsummer, in Norwegian we celebrate St.Hans,
with huge bonfires all across the country.

Allready, we have now come midway 
between the last and next Christmas...
(Where did May and June go?)

Jeg lenker dette til / I link this to:
Helgegleder
Saturday show off
Outdoor Wednesday

Himmelsk
Floral love
Skywatch-Friday
Share the Joy Thursday
Today's flowers
Månadens favoritväxt - juni

Humlenes himmelske flukt ute og inne

Vi har allerede hatt flere humler på innendørsbesøk

og har vennlig - men bestemt - hjulpet dem ut igjen.

En humle hadde gått inn for landing på en blomstermønstret dyne innenfor soveromsvinduet,

en annen sang med doven bassrøst på badegulvet, en tredje summet rekognoserende i en lampe

innenfor inngangsdøren og enda en var på tur oppunder takkanten på utsiden.

Eller kanskje alle tilfellene over et par uker er den samme klengete, tykke og søte, lille fyren?

Humlejakten øverst (9. mai 2003) husker jeg (utrolig nok) fortsatt.
Det var vel min aller første humlejakt med fotoapparat.

Jeg ble godt fornøyd med resultatet etter hurtigklatring med et usedvanlig tregt digitalkamera, 

det aller første jeg håndterte, på jakt etter en rastløs humle
som flakket fra blåbærblomst til blåbærblomst
i bratt skråning utenfor vår inngangsdør.

Det midterste av mine tre humlebilder her, viser besøk på blomstrende syrin hos oss, 9. juni 2006.

Nedenfor har jeg foreviget et humlebesøk på våre løytnantshjerter i full flor 21. mai 2009.

Til sammenligning med langtkommen blomstring på disse bildene, skimter vi stort sett bare

bladspirer og knopper på de samme vekstene nå langt uti mai.

Men, det meste kommer vel igang snart?

Solen snur igjen om bare 

en og en halv

måned...!

(Kunne vi kanskje be pent om en liten utsettelse?)

 

Hva kan så våre søte brumlebasser leske seg med i mellomtiden?

Humlene er nok ganske forvirret denne våren, nesten like så undrende som vi er, kanskje -

selv om de bare er ettårige og ikke kan sammenligne med eller erindre noe annet.

Blåbærlyngen står slett ikke i full flor, slik den pleier. 

Frosten har fart riktig ille med den i år.

Med noen få unntak, ser vi nå utover gulbrune kvadratmeter uten tegn til grønt, 

der det normalt er frodig av blåbærblomstring og senere røsslyng i vår have.

Hvitveis, blåveis og scilla (blåstjerner) blomstrer ihvertfall, 

noen gravmyrtblomster har også begynt å åpne seg.

Under bladene til hjertebergblomstene, har jeg nettopp oppdaget store blomsterknopper. 

Om litt skal også lekkerbiskener - 

som blomstrende syrin, rhododendron og sjersminbusker, liljekonvall,

kløverblomst, tiriltunge, kapriol, roser, løvetann (ja!) og enda mer lekkert - lokke alle flyvende små.

I skrivende stund er lønneblomstring nå begynt - det bidro til adskillig tilreisende summing ifjor.

Selje har vi også, og ifølge naturfaglig ekspertise skal den være velegnet for humlenes trivsel.

(bare så leit med seljen som en nabo så freidig meide ned på vår side...) 

Hittil i år, vises bare knopper på våre frukt- og bærtrær.

Nedenfor er flere bilder - til sammenligning med tidligere års vårfornemmelser.

Frukt- og bærtrærne i blomst 1. mai 2011.

Magnoliablomstring 25. april 2011

Løvsprettet på bjerk hos oss 18. april 2011.
Like langt var løvsprettet 8. mai i år!

Vårt tulipanbed i full flor 14. mai 2011. Hittil i år ser vi kun små spirer av tulipanblad og løytnantshjerter...

***

This blogpost is mainly about bumblebees,

linking along with a lot of other bloggers
to recent challenges from  
Moseplassen & Himmelsk & Helgegleder 
& Skywatch Friday & Saturday show off & Weekend flowers 
& Our World Thuesday & Outdoor Wednesday & Ein Stück Himmel

Bumblebees are hot topic these days,
even in the circles of the Norwegian government,

as comes to the focus on a meeting May 7.th 2013

and recent warnings from scientists across the world -
to protect this sort of insects that are in a danger of extermination
although having worldwide importance to people's food resources.

An interesting link is here, a Norwegian text.

Endelig slutt på vinteren - det året det var så bratt (og vannet frøs!)

Bokfink hann (Fringilla coelebs)

Endelig er det slutt på vinteren!
Det blir rett og slett himmelsk. 

I løpet av de seneste dagene er det skjedd store og gledelige endringer, 

med forvandling fra store sne-og isdekkede flater av plen, til fullstendig bart.
Noe grønt i form av museører på trærne er fortsatt ikke i sikte (se et bilde fra ifjor i høyre kolonne!).

Inntil for et par uker siden, har jeg sett folk gå på den islagt fjorden - vågale folk!
Nå er all fjordisen borte, den forsvant på et blunk med regnværet for noen få dager siden.
Idag var fjorden grønnaktig, med ganske mye bølger, et spennende og anderledes syn.
For omtrent en uke siden begynte bokfinkene å lande utenfor våre vinduer. 

Linerler har trippet omkring i nabolaget siden før helgen, ihvertfall fra fredag 19. april.

En kjernebiter kom på årets første - observerte - besøk til oss mandag 22. april.

Blåveisen dukket frem i den relativt skyggefulle øvre del av haven samme helg.

Årets første hvitveis ble oppdaget i vår luneste krok søndag kveld den 21. april.

Maurtuen har vært full av liv helt siden mars (se oppdatering om maurene våre i høyre kolonne)

 

Kanskje vi etterhvert også kan satse på å få tilbake vannet vårt igjen...
Vi har hatt frosne vannrør i flere måneder,

fra siste uke av januar!

Heldigvis lot den gamle brønnen seg starte opp etter de tre første fortvilede ukene. Brønnen har ikke vært i gang, det tiåret vi har bodd her, "fåglarna vet" hvor lang tid i det hele tatt. Med brønnvann var vi nesten modernisert - ihvertfall så mye som frem til 1800-tallet, hjemme hos oss, selv om vi bare våget å utnytte brønnvannet til utvortes bruk og maskinvask. Hver gang vi planlegger litt ekstra bruk fra kranen, må vi fortsatt huske å skru pumpen på (betinger en tur ned i kjelleren, hver gang). Det er i hvertfall sikkert at vi har fått skjerpet bevissthet om vannressurser, det er rett og slett nesten utrolig hvor mye man normalt behøver og vanligvis bruker vann til, i en norsk hverdag...
I perioden fra januar til dags dato har vi altså levd på gammelmåten, sett i forhold til normalen på våre breddegrader; bøttevis med sne er smeltet fra haven, mens vann i dunker er hentet langveisfra og dertil båret en lang, bratt og glatt vei opp til huset vårt (vi har ikke kjørevei frem til døren, men et tilnærmet geitetråkk i bratt oppoverbakke). Det går med vannvittige lass med vann til svært nøysomt forbruk for en husholdning på fem, en vanlig norsk barnefamilie. Tilmålte og håndbårne vanndråper rasjonert til klesvask, drikke, matlaging, kroppsvask, hårvask, tannpuss, oppvask, nødtørftig plantevanning, brillepuss, vask etter småbarns veltede melkeglass etc etc.

I de mest desperate ukene, da mor smeltet bøttevis med sne, til små og store i vårt hus oppfordret jeg til å gjøre håndvasking over toalettskålen, for å få nyttet hver vanndråpe maksimalt (det var jo heller ikke vann til å trekke ned med) og ihvertfall ikke tette avløpet med toalettpapir! Gjennom de mest trøblete ukene, uten tilgang til en eneste vanndråpe fra husets kraner, kom ironisk nok også sesongens omgangssyker på toppen av det hele, fordelt over tid og dels samtidig. Heldigvis fikk vi gjenopplivet en gammel brønn etter den utfordringen (da en frisk kjørte til jobb om nettene for å få vasket sengetøy, klær, hår og kropp) noen uker etter første forsøk på opptining av rør med rørlegger full dag. Vanntrøbbelet begynte da det var kommet nysne, og godt var det. Med skare på sneen etter noe tid, ble det adskillig større utfordringer å hente inn sne til smelting. Med noe brønnvann tilkoblet kranene ble livet litt ørlittegranne enklere for oss, det var som en tidsreise fremover i tid, faktisk helt til 18-1900-tallet syntes vi voksne. For en oppfinnelse og for et fremskritt, selv om brønnvannet var tvilsomt til drikke og tannpuss...
Et oppløftende resultat etter vannprøvetaking sendt postveien til et spesialistlaboratorium, friskemeldte brønnvannet så sent som for et par uker siden, selv om prøveresultatet må tolkes med noe forbehold om tilfeldige variasjoner avhengig av tilsig, rør, vær og føreforhold... Nå har vi likevel innlagt vann til alt fra vaskemaskin og oppvaskmaskin, et halvfullt badekar, gulvvask, inneplantevanning, matlagning, drikke, tannpuss uten kokt vann... Bare en ørliten praktisk detalj gjenstår før vi kan ende vår tidsreise tilbake til norsk 2000-tall, uten å måtte klatre og smyge oss innimellom klesvask og diverse i kjelleren for å slå på brønnpumpe og beregne hvert ekstra lille forbruk til slikt som gårsdagens hårvask... (da jeg ble stående med håret fullt av sjamposkum og bare fikk en spinkel vannstråle fra kranen)  

Det var det året det var så bratt, var det ikke slik det ble sunget?

***
Spring is finally here!
Early spring flowers start to appear in our garden, 
as well as birds returning back from their winter vacation more south.
The snow covered our garden until recently, only some days ago.
Ice covered the fiord until last week, 
there were people out walking on the fiord ice until 2-3 weeks ago.

A very difficult and challenging winter is soon finally over.
Our water pipes went frozen this winter and they were not possible to warm up,
since January we have been melting snow and carrying water to our household.
After a while we managed to get a provisional solution
by restoring an old well in our garden.
Now we feel that we are at almost back to the modern times,
although not yet to a usual modern life.
 Indeed we have realized the importance of water resourses in our world. 

I link this blog post to Outdoor Wednesday & Himmelsk & Skywatch Friday
& Saturday show off & NF Winged & Thursday's inspiration

Names of the bird above - in some languages:
Deutsch: Buchfink · English: Chaffinch · Español: Pinzón vulgar · Français: Pinson des arbres · Lietuvių: Kikilis · Polski: Zięba · Português: Tentilhão · Türkçe: Bayağı ispinoz ·

Påskeuken - Himmelsk og søtt

Her er mitt bidrag til påskeukens

Himmelsk & Ein stück Himmel

& Wild Bird Wednesday

Er de ikke søte?
Egentlig "julefugler", men...
vi har hatt mange herr og fru dompap her, i lang tid.
Jeg har vist frem en av dompap'ene våre tidligere også,
(her) blant annet sammen med fuglens navn på mange ulike språk.

Ulike fugletyper skifter på å besøke oss,
de har åpenbart sine egne perioder gjennom året,
der de dominerer besøksstatistikken.
En tid i vinter hadde vi besøk av toppmeis, flere samtidig;
de har jeg bare sett fire ganger før i livet, og aldri her, så de var riktig stasgjester.

Dette er ett av mine arkivbilder.

Fra ifjor, tenkte jeg først...

Så sjekket jeg datoen

og ser at "ifjor" allerede er blitt tre år!

Du verden som tiden flyr!
God påske!

***

This picture of bullfinches is my contribution to 
Himmelsk & Ein Stück Himmel
& Wild Bird Wednesday 
If you wonder about this bird's name in other languages,
you may look it up in one of my previous blog posts (link)

Den som intet våger - intet vinner... (advarsel: lang liste)

Alpeklematis på klatretur i et stort lønnetre i vår have

Haven vår er et resultat av 
dristige drømmerier, impulskjøp og nøye overveielser 
attåt gamle veletablerte busker, trær, stauder, klatreplanter 
og naturtomt.

Nedenfor vil jeg forsøke å oppsummere de fleste av havefristelsene
jeg har falt for, 
siden vi overtok haven
på over to mål 
for en håndfull år siden.
Forsøksvis også  liste opp det jeg kan komme på, som allerede fantes før vår tid her.

Jeg har for lengst hørt både mumling og direkte tale, om at 
- Nå har du vel ikke plass til mer...
Men tenk på alt det spennende jeg så, senest i høst på havesenteret.
Jeg hørte jo nesten at busker og trær ropte på meg...
- Kan ikke jeg også få bli med deg hjem da!

Tro det eller ei, forresten - fra et gartnerisalg ved St. Hans-tider ifjor
ble ganske mye med meg hjem for en ganske hyggelig pris:  

Faktisk ...
ett stort cedertre, tre små japanske lønn, to velvoksne lerketrær
+ 10 stauder + 2 tomatplanter for utrolige 737,- Nkr totalt
På senhøsten kjøpte jeg fire juleroser (Helleborus) på ett sted i byen 
for bare kr. 10,- pr stk!
Dette var forøvrig bare noe av det som ble med hjem ifjor... 
Nå gjenstår det å krysse fingrene og trekke pusten:

Diverse eksotiske nyanskaffelser 2012:
Hvor dristig/eksperimentelt det er, får vi nok se.
Jeg har antagelig glemt noe viktig nå... men kan jo oppdatere og supplere etterhvert.
Løkblomster kommer utenom

Griff (elegant fabeldyr, gubbens overraskelse utplassert på senhøsten, oppdaget til jul)
Dagliljer (Hemerocallis, to-tre typer på salg, fine farver og artige navn! - nå gjenstår å se...)
Syrinhortensia (Hydrangea, mangeårig forelskelse, 1/2 pris x 2 nye sent sist høst...)
Hengelerk (1/2 pris, ønsket i to år, plantet sent sist høst der en Syrinhortensia er flyttet)
Apeskrekk (1/2 pris, plantet sent sist høst... Men det spørs.. er jo ikke spesielt enkel)

Forsythia (hadde satt stiklinger, men utålmodig etter vekst kjøpte jeg på salg)
Lønn Acer palm. (Emerald Lace, ventet lenge på plassering sent sist høst...)
Japanske lønn (Acer Palmatum Atropurpureum, en død etter sen høstflytting,
3 nye småtasser ankom 2012, den ene småskadet ved trefelling på høsten) 
Edelveis (to stk for tilbudspris - måtte jo bare prøve og skryte til min mamma)
Lerketrær (x 2 stk 2,5 m høye! Ventet litt for lenge på endelig plassering)
Kristtorn (ny type, mer burgunder enn forrige års nykommer hos oss)
Juleroser (hvite og en bronsefarvet, 1 akutt forelskelse + 4 røverkjøp)
 Iris (to nye typer, i tillegg til gamle veletablerte som tildels omplasseres)
Hvitrips (1/2 pris, plantet sent sist høst... litt for nær vår akebakke) 
Lavendel (to meget store, til en forlokkende tilbudspris på torvet) 
Klematis (1/2 pris x 3 burgunder-lilla typer, plantet sent sist høst...
attåt et par-tre små fra tidligere - Hagley Hybrid, Pilu, President, Multi Blue) 
Ceder (2 m høy, blågrønn, muligens litt dristig på disse breddegrader)
3 roser - (til sympatiske rabattpriser, men hva var det vel de het?
Burgundy Ice, Lykkefund, Abraham Darby!

Mer eller mindre dristige nykommere 2011
Den som intet våger - intet vinner...
Revebjelle (Digitalis, bannlyst her i mange år, giftig - plassert utenom allfarvei, rabattkjøp/sådd?) 
Kristtorn (Ilex Aquifolium, antatt dristig, nærmest frarådet på plantesenteret, vellykket 1. år) 
Vårgyvel  (Cytisus praecox, bannlyst her i mange år, giftig - oppr. tre stk, en har klart seg)
Klatrehortensia (Hydrangea Petiolaris, overlevde gressenkemannens sommerstell)
Oransje rhododendron (Gibraltar, forhåpentlig sprek, inntil en Grandiflora)
Leonardo da Vinci rose (overdådig og langvarig blomstring 2.året hos oss)
Blodtopp (sanguisorba officialis, "svevere", inspirasjon etter havebesøk, ørsmå 2012)  
Buksbom  (Buxus sempervirens, tre stk trives, fortsatt små, vakkert grønt hele året)
Hjortesumak  (Rhus typhina Dissecta, mellom naturterreng og "temmet" have)
Asklønn (Acer Negundo Flamingo, med vakkert, flikete grønnrosahvitt bladverk)
Sibirlønn (Acer Ginnala, blir forhåpentlig sprakende høstfin når den vokser til)
Ferskentre (Benedicte, blomster men ingen frukter 2012, vel optimistisk)
Potentilla  (ikketema før, men overbevisende farve på Lovely pink på salg)

Barlind (Taxus baccata, ihvertfall en av tre-fire har fått godt stell og trives)
Pieris Japonica (Little Heath type i vakre farver, stusset v-2013)

Pion, hvit  Paeonia (LD) Festiva Maxima (innkjøpt på restesalg)

Dvergmispel (Cotoneaster dammeri Coral Beauty, to stk -
overbeviste med sine fotogene røde bær vintertid)
Småbiota  (tre stk småflikete vintergrønt, etter inspirasjon)
Heuchera (tre-fire typer, bl.a. Silver Scrolls + Green Spice)
Hosta (tre typer, bl.a. Great Expectations + Golden Tiara)
Epletre (podet med tre ulike sorter - såkalt familietre!)
Klematis (to typer, blå, en klatrer på "bonsaifuru") 

Ormedrue (omtalt og vist i et tidligere innlegg her)
Klatrebeinved (2 stk med vakkert bladverk)
 Stikkelsbær (4 stk litt stemoderlig plassert..)
 Peace rose (hittil få - men flotte - blomster)

 Optimistiske nyanskaffelser seneste fem år:

Eføy (Hedera helix, 2 x døde, feilplantet på sydside, innkjøp inspirert av frodige treklatrere)
Blåregn (stemoderlig behandlet, feilplassert på utpost av hensyn til giftighet, null vekst)

Westerland rose (herlig oransje/ferskenfarvet, langvarig blomstring utover høsten)
Pioner, røde (2 Edulis Superba paeonies fra 2009, fortsatt ingen blomstring i 2012)
Nina Weibull rose (2x røde, nr.1 flyttet 2011, nr.2 overdådig blomstring 2012)
Magnolia Stellata (villig blomstring hvert år fra etablering, omplassert s-2011)
Blåkrypeiner (tre vakre typer, bl.a. Himalaya Squamata Blue Swede og Andorra
Compacta - deriblant selvvalgte bursdagspresanger fra min kjære englemamma)
Kazan - japansk kirsebær (evt. for skyggefullt, ingen blomstring pr.2012!)
Leuchanthemum (Broadway Lights, fristelse tre høstsesonger, overlever ikke)
Riddersporer King Arthur & Blue Bird (Delphinium, nye 2009, omplassert 2012)
Lavender Dream rose (2 stk impulskjøp, villige/friske/velduftende/tandre)
Amerikanske haveblåbær (3 x spreke og vakre høstfarver, hittil få bær)

Rhododendron Percy Wiceman (x 3 akutt forelskelse, plantet 2009)
Magnolia Susan (blomstret villig alle fire år siden etablering, unntatt 2012)
Lawson sypress (én nå veletablert, to andre døde pga gressenkemannen!)
Toppklokke (Campanula glomerata Acaulis, 2 stk, fra 2009, ingen spredning) 
Sommerfuglbusk  (Buddleja, lilla, ny 2009, omplassert senhøsten 2012)
Søylebarlind (Robusta, fortsatt miniatyr etter nestendød... litt bortgjemt)
Fresia rose (gul, første roseinnkjøp, to blomstringsperioder, få blomster)
Baffin rose (mørkrosa, feilmerket som oransje!! i naturterreng fra 2009)
Magnolia Soulangeana (ny liten 2009, ingen vekst/blomstring pr.2012)
Pink the fairy rose (2 stk lyserosa, yndige, friske, varige, villige fra 2009)
Rhododendron Fantastica (ny 2009, dumdristig flyttet nov-2012...)
Rhododendron Curlew (blekgul miniatyr, blomstrer både vår og høst)
Rhododendron Nightsky (blå miniatyr, blomstrer både vår og høst)
Syrinhortensia vanilla fraiche (vakker blomstring første året,
oppstammet nytt skudd etter dumdristig feilklipp 1.vår, omplassert senhøst 2012)
Nutkasypress Lutea (litt bortgjemt plass, hittil svært sakte vekst)
Akssøyleblomst (Liatris spicata fra 2009, feilplassert eller gravd opp?)
Tellmanskaprifol (Lonicera Tellmaniana, overlevde den da?)
Rhododendron Grandiflorum (ikketema før, men x 2)
Ballblom Goldfinger (fra 2009, lang, vever, knallfarve)
Løytnantshjerter (Dicentra spectabilis, 3 stk fra 2009)
Rhododendron Blue Ice (miniatyr, flyttet h-2012) 
Løytnantshjerter (hvit -  frosset eller gravd opp?)

Hagestikle (Erynium, planum Blue Hobbit, stadig liten)
Lammeøre (Stachys Byantina, 3 stk, to flyttet h-2012)
Anemone (Pretty Lady Emiliy, frosset eller gravd opp?)
Rabarbra (flere mislykkede forsøk, hva gjør vi galt?) 
Saxifraga arendsi (Peter Pan, 2 stk. fra 2009) 
Blå drue (stod for lenge på vent, døde andre sesong)
Fjelleiner (Juniperus communis Repanda, 2 stk)
Kubjelle (Pulsatilla, feilplassert eller gravd opp?)
Purpursolhatt (fra 2009, stadig spinkel)
Hurdalsrose (i naturterreng fra 2009)
Astilbe (Fanal, fra 2009, stadig spinkel) 
Solhatt (Echinacea purpurea Magnus)
Fjellflokk (Polemonium caeruleum)

Monarda (fra 2009, stadig spinkel)
Rød rips (2 stk fra 2009, lite vekst) 
 Sedum (Oktoberbergknapp)

Gammel trapp av natursten - old stone steps in our garden

Veletablerte 
gjennom en lang årrekke:

Kaprifol (lyserosa med gult og hvitt,

som vokser høyt og lavt, både på berg og trær)

Morell (gammelt tre, knapt bær, fin blomstring) Plommer (2 gamle trær, fin blomstring, men bare to sesonger med frukt seneste tiår!) Syriner (3 store gammeldags fiolette) Sølvgran Rhododendron (gamle, høye, purpurrøde, ukjent type - vist på bildet her),   Sjersmin (velduftende, vekker gode barndomsminner) Pioner (doble, rosa pioner med hvitt)  Gravmyrt (Vinca minor, vintergrønn bunndekker - ved frukttrær, havetrapp, mur) Nyperoser (ordinære, muligens svartelistede) Scilla (blå) Hjertebergblomst (Bergenia, villige rosa vårblomstrende helårsgrønt også i tørre skråninger)   Sibirkornell Keiserkrone (aller første våvede flytteprosjekt for min prøvende hånd) Valmuer (år etter år uten stell, men ingen reprise nye steder der det er sådd frø) Japanlerk, Eldkvede, Krypfredløs (små og gule, vokser i gresset) Markjordbær, Tiriltunge (hanekam - som min pappa lærte oss å like og kalte slike fra sin barndom)Marikåpe, Gulkløver (bitte-bittesmå blomster i gresset nedenfor rosebedet) Geiterams (liten klynge) Brennesle (et par klynger spart og ivrig brukt til å lage god brenneslesuppe til min kjære mamma og meg, ingen andre hos oss har våget å smake!) Naturtomt med Bregner (flere tuer, to typer) Blåbær, Røsslyng, Blåveis (også et par fiolette - som tidligere vist her), Hvitveis (dukker opp hvert år i rosebedet) Liljekonvall, Eik, Lønn, Bjerk, Rogn, Einer, Gran og store Furu

Med små glimt av himmel bak alpeklematis og løvverk

lenkes til ukens Saturday show off &
 Himmelsk & Skywatch Friday & Blooming Friday & Outdoor Wednesday


***
Both the pictures above & list of plants are ingredients in our garden.
I am linking to the blog challenges above.
Latin or English plant names are not completly added - so far. 
The list will be adjusted, to add something previously forgotten.

Our garden consists of both tall and smaller trees, bushes and different perennial plants.