31. august 2011

Herfra og til evigheten. Himmelsk # 48


Først og fremst -
Hjertelig - hjertelig takk, for alle hyggelige kommentarer om mine flaggermusbilder! 
Det er "skrekkelig" gøy og trivelig å lese tilbakemeldinger fra dere alle : ) 
Lange og travle dager med jobbing, reisetid, sykebesøk og skolestart, legger bånd på mine egne aktiviteter.
Denne gang har jeg likevel tatt frem et bilde av høsthimmel, utsiktsbilde fra vår have.

Bildet er fotografert på nøyaktig samme tid av året som nå, den 31. august...
Ifjor, tenkte jeg at bildet måtte være fra. Men, hukommelsen kan jammen være lur!
For tenk det, etter å ha kikket en gang til på datofeltet for dette digitalbildet,
ser jeg i skrivende stund at bildet faktisk er åtte år gammelt!
Hjeeelp, som tiden flyr...

Åtte år - for et skolebarn virker det som en hel evighet.
Kan du huske hvor store og voksne de var, de som gikk bare et par-tre klasser over oss?
For ikke å snakke om de som var åtte-ti år eldre, de hørte jo til en annen verden.
Russen lekte, og gjorde tøys og tull, selv om de var voksne. Mens 22-åringer var nesten "satte"...

Etter skoletiden jevnet det seg mer ut, vi ble liksom jevnaldrende med mange flere.
Så gikk noen flere år, mange etablerte seg med jobb og familie, mens andre studerte videre.
Klassefest og jubileum etter enda flere år viste økende variasjoner
mellom tidligere jevnaldrende.
Noen fra klassetrinnet møtte ikke opp til jubileumsfeiring, de ville slett ikke måles i bragder.
Ved første gjenforening lå livets store og målbare enheter, som eget hjem og barn,
fortsatt uprøvet foran noen av oss.
Ved neste jubileum "steilet" veletablerte klassekamerater over jevnaldrende
som hadde gjort alt i omvendt rekkefølge og nettopp var kommet i etableringsfasen.

I jobbsammenheng utviskes vanlige aldersskiller, man blir del av en voksengruppe.
Brått en dag, kommer fornemmelsen av at yngre og fremadstormende kolleger
puster en i nakken...
Noen arbeidsplasser har et "ungt miljø", mens andre kan ha to-tre generasjoner av kolleger.
Nesten umerkelig forflytter man sin egen posisjon,
sakte men sikkert, fra en aldersgruppe til den neste.

Så går det noen umerkelige år, kanskje så mange som åtte eller ti...
Nye kolleger kommer til og noen nykommere, ankommet etter en selv, har allerede tatt et steg videre.
Plutselig opplever vi å sitte der, midt i den aldersgruppen
som man nettopp tenkte på som voksne, men overraskende unge sett i forhold til alderen.... 
Tenker mine yngre kolleger det samme som jeg gjorde?

Har du forresten lagt merke til hvilken gruppe du selv hører til, i statistisk sammenheng?
Skrekk og gru, tenk noe så ille som å plasseres i samme gruppe som noen mye eldre!
Enda det var jo akkurat dette poenget som var så attraktivt, i pur unge år...

***

 I går morges kom noen av oss voksne for sent på jobb, igjen,
da ble gjenkneppede småbarnsjakker kneppet opp igjen av små fingre
og tegninger, farveblyanter og dill dall prioritert fremfor mat, drikke og busstider,
til mammas og pappas store fortvilelse, irritasjon og frustrasjon.

På badeveggen har jeg hengt opp noen strofer av en fin og tankevekkende sang
som en påminnelse til meg selv, på dager som begynner som gårsdagen. 
Sangen går omtrent sånn:

Når en morgengretten unge
slår seg vrang og rekker tunge, og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små...
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
og tålmodigheten din har satt sin strek...

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda'n blir til sønda'n, du ber en stille bønn da
om at onga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå. 

26. august 2011

Flaggermusjakt - med kamera og pysj

Dette bildet,
og noen titalls til,
ble knipset en grytidlig morgen,
på vei inn i grålysningen
fra den blåsvarte
augustnatten.

Det vrimlet av flaggermus, kloss inn på vinduet vårt.

Fra å ligge våken
og gruble, og legge tankepuslespill med ymse logistikkdetaljer, ble jeg meget ivrig med
fotoapparatet.

Jeg begynte å konkurrere med meg selv, på hvert bilde ville jeg fange så mange
 flaggermus
som mulig! Noe som slett ikke var det enkleste, med håndholdt kamera i halvmørke og via et nedlortet vindu. Og de flyr jo så fort.

Snatringen fra kameraet hørtes forresten tydelig i rommet. Jeg knipset mange bilder, tett i tett, etter hverandre. Mine egne småtasser, som sov ved siden av, ble litt urolige av lyden. Men jeg skulle bare fotografere ørlite granne til. Stunden varte omtrent en halvtime. Så, helt brått, omtrent klokken 05.15 (norsk sommertid) var alle flaggermusene borte vekk. Kanskje de hadde fløyet i kø mot åpningen i taket like over vinduet, for å gå inn og legge seg når det ble lyst? Jeg har opplevd omtrent det samme før, enorme vrimler, som et flaggermusslektstreff, og så brått fullstendig stille. Vi har dem som nære naboer og kan studere deres bevegelser døgnet rundt i sommerhalvåret, og jeg vet at de ihvertfall, helt sikkert, ikke sover midt på dagen! Da pludres og småprates det nemlig svært så ivrig, der høyt oppe i taket vårt. Jeg lurer på hvor mange individer og familier de faktisk er, og hvor de egentlig bor på vinterstid?

Jeg har også tidligere skrevet om våre losjerende flaggermus. 
Innleggene ligger her, her og her
(Husk at du kan returnere tilbake via blågrønn adresselenke øverst i høyre kolonne)

Dette innlegget lenkes forøvrig til Petuniabloggens Himmelske utfordring # 47

23. august 2011

Nærgående og småsøte flaggermus ...


Jeg har jo alldeles glemt å vise frem denne vesle karen!
- Å så søøøt, gjentok husets yngste avlegger, flere ganger da den ble vist frem.
Mamma er helt enig, på nært hold var det en liten, nusselig og pusete krabat,
med oppstoppersnute og store, sjarmerende ører - slett ikke skummel! 
Den hører til våre flittigste sommer- og havegjester, 
som i dette tilfellet ble foreviget mens de små bena ble tørket pent av på dørmatten.

Sant å si, så skvatt jeg skikkelig da vi møttes.
Jeg oppdaget plutselig og uventet et slepende lite vesen på gulvet
innenfor kjellerdøren, ved den gamle inngangen til huset her.
Jeg var på full fart ned trappene, en snarvei gjennom huset,
via en vaskekjeller og ut til ungenes plaskebasseng i haven...
Det var da jeg oppdaget dette lille, hjelpeløse vesenet, i lyset fra døren.

Et par dager tidligere hadde det dukket opp en diger padde eller frosk (jeg ser ikke forskjell)
like utenfor, da jeg vannet en rhododendron. Jeg trodde dette måtte være det samme.
Men stakkars, som denne "frosken" haltet, den slepte seg jo faktisk bortover kjellergulvet...
Plutselig slo det meg, at dette var da en forunderlig frosk, eller var den skadet?
Ved nærmere ettersyn, lignet den faktisk mer på våre flyvende og losjerende flaggermus!

Og gjett hva...
Et par dager i forveien var noen en smule uenige her.
For kunne klesvasken faktisk henge uforstyrret ute i sommernatten?
- Nei, var min bestemte overbevisning,
så jeg tviholder på at alle utendørs-overnattede-håndklær skal vaskes på nytt!
Flaggermusene har jo fast sommerkrypinn i taket vårt, så vi har dem nær oss hele sommertiden,
men vanligvis høyt oppe.
Men nei da, de flyr jo ikke under det lave taket ved kjellerinngangen... hevdet ihvertfall gubben.
Det hørtes ut som om han lot seg overbevise av krabaten ovenfor, da...

Tilfeldigvis ble gubben så overrasket, at han sølte kaffe utover benet sitt, stakkars ;  )
Husfruen fikk jobben med å lose den lille flaggermusen ut i friluft, til et trygt sted.
Men det gikk da greit, tross alt, ved hjelp av hanske og bøtte.
Visse sikkerhetstiltak er best, for vår venn flaggermusen kunne jo ha sykdommer
og skarpe tenner.....

Den vesle stakkaren hadde antagelig overnattet innendørs sammen med oss, natten før.
Forvillet seg inn, via kjellerdøren mens den stod åpen...
Barnålen ved siden av - og mellom - det fine akantusmønsteret på gummimatten øverst
gir en pekepinn om størrelsen på den lille krabaten.
Det må vel ha vært en unge som kom på besøk, flaggermusene virker i allefall større
når de flyr utenfor vinduene våre, noen centimetre unna, med utstrakte vinger.

Innlegget lenkes i etterkant til Petuniabloggens Fotokalenderutfordring for august 2011

Hva galt har jeg gjort? Syrinhortensia

Jeg kjøpte en Syrinhortensia.
Men den ser dessverre ikke slik ut.
Denne vakre og rødmende utgaven
har noen andre stelt med.
Jeg har smugtittet på denne busken ved flere anledninger, 
tatt en ekstra rusletur
og liksom tilfeldig kikket på den,
eller kjørt en omvei i forbifarten,
for å se om busken stadig så ut
omtrent som dette,
ett og to år etter at jeg fotograferte... Ja da!
Og for å se om de brune blomsterstandene blir kuttet,
så snart busken er avblomstret. Nei!
(ikke før langt ut på våren, i tilfelle, men jeg får nok ta en ny liten befaringsrunde)

Jeg gikk til innkjøp av en lignende buskvekst en høst...


Vanilla fraiche var det vel den het, lekkerbiskenen.
Busken hos oss spiret så optimistisk, våren etter at den ble satt i jorden.
Men så, tenkte jeg, den skal vel friseres litt, sånn på vårparten. Hmmm!
Og kanskje kunne jeg prøve om de avkuttede delene fikk blader og røtter... Ja!
Men så kom tidstyvene, og skyggene, og tørketider, og flere fraværsperioder..
De avkuttede delene rakk aldri å etablere seg på nytt voksested, 
jeg drøyde muligheten for lenge...
og gubben vannet ikke mine nye investeringer i mitt fravær.
Hovedbusken utviklet seg til en pygmé 
den kom knapt nok med en håndfull blader året etter, og slett ingen nye blomster.
Enda mindre vekst ble det året deretter.
Men, jeg oppdaget da sannelig et lite blad, her om dagen!
Kanskje det kan være et lite bitte lite håp, der nede i bakken?

21. august 2011

Ugjenkallelig nærmer de harde realiteter seg

  

Sommeren er over for i år.
Slik vil deler av vår have se ut, om bare fire-fem uker...
(Senere tilføyelse: Jepp, farveprakten er allerede på retur pr. 1. oktober)

Det er på høy tid å evaluere og rydde i fotomapper.
Jeg kikket innom samlingen av potensielle bloggbilder...
Den bærbare pc-en jeg bruker til blogging har nemlig fungert usedvanlig tregt i sommer.
Det har påvirket lysten til å blogge - ved siden av andre og mer alvorlige faktorer selvfølgelig.
Enten har det blitt null blogginnlegg, eller som en nødløsning blogginnlegg uten bilder.
Den situasjonen mistrives jeg med, når jeg har så  
mye jeg har lyst til å vise dere.

Egentlig ligger en god del for mange bilder på vent
(selv i en utvalgt brøkdel av mitt fotoarkiv)
ymse bilder av typen "kanskje" og "kommer sikkert til nytte en vakker dag".

**

Jeg fikk forøvrig en kraftig vekker, da jeg fant igjen høstbildene ovenfor.
Bildene ble fotografert 25. september og 1. oktober ifjor.
Tenk at om bare fire-fem uker, er vi kommet like langt som dette,
med sprakende høstfarver og frostnetter.
Sommerhalvåret har gått altfor fort, i år igjen!

For tiden diskuterer jeg med ungene, om behovet for mer påkledning
i forhold til for bare et par uker siden.
Det gjentar seg hvert år.
Ungene kjenner ikke på været.
De ser ikke på kalenderen.
De hører ihvertfall ikke på mamma.
Og så kommer de første forkjølelsene...

12. august 2011

Velstelt hage øker boligverdien!

En av tre svensker mener at
hagearbeid kan være en irriterende tidstyv...
(tro det eller ei!)
Undersøkelser fra vårt nære naboland i øst 
vitner likevel om en verdiøkning på mellom 13 og 15 prosent
for en bolig med velholdt hage
Dette skal høres riktig ut, sett med norske øyne også. 
En artikkel i Aftenposten omtaler dette her

Keep on with your garden work!
You are in fact investing money by doing it.

7. august 2011

Livsfarlige blomster ved barnepark


En lokal botaniker tok straks affære da han oppdaget hva som vokste rundt ungene som lekte i parken.
- Innfødte i Amazonas´jungel dypper pilene sine i planten for å drepe aper i trærne. 
Før apekatten treffer bakken er den død. Dette er en av verdens absolutt mest dødelige planter, 
sier botaniker Thomas Gudgeon.
Tegn på forgiftning av denne planten kan være:
hjertekomplikasjoner, muskelsvikt, kvalme, oppkast, diaré, utslett og ekstreme magesmerter.

Dette skriver www.abcnyheter.no her
(artikkel oppdatert 05.08.2011)

***

Det norske helsedirektoratets oversikt over giftige planter 
finnes her
NB listen er ikke fullstendig! Ta eventuelt direkte kontakt med -
Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00 for informasjon om giftige eller ufarlige planter!
 

29. juli 2011

Fristen utløper - VET DU om en fin have eller lignende i Oslo?


Kanskje det kan være godt å tenke på noe annet i disse dager?

Den siste helgen i juli utløper fristen
for å melde inn forslag til 
Oslo kommunes kåring av byens fineste have
grønne flekk eller gårdsrom dette året.

Se mitt tidligere innlegg om deltagelse her!


24. juli 2011

Denne sangen fikk brått en annen dimensjon...

23. juli 2011

Tragedie i kjølvannet av knollvekstdyrking

Timer etter mitt innlegg fra Oslo sentrum igår ettermiddag -

Eksplosjon i Oslo - rapport fra stedet   (direktelenke)


leser jeg i en avis nå etter midnatt, at en pågrepet
etter denne fredagens forferdelige og tragiske hendelser i Oslo og på Utøya
skal ha startet et firma som skulle drive med
dyrking av grønnsaker, rot og knollvekster,
men handlet tonn med kunstgjødsel
til en kjempeeksplosjon i Oslo sentrum.
  (lenke til avisartikkelen her)
Fullstendig vanvittig, så nært oss
og skremmende!

22. juli 2011

Eksplosjon i Oslo - et øyenvitne på sidelinjen

(Dette blogginnlegget ble først påbegynt såvidt over en 1/2 time etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet, få kvartaler unna... Senere tilføyelser, utdypninger og justeringer er gjort for å fordøye og sortere inntrykkene - både for min egen del og for andre som leser dette.)

For et skadested!
Når jeg noen minutter etterpå lette frem de aller første bildene i noen helt ferske nyhetsoppslag, var min tanke at det minnet om en kraftig London-bombe. 
Jeg hadde vært en snau halvvtime forsinket på vei fra jobb i Oslo sentrum, og skulle ha passert tett inntil
regjeringskvartalet da det smalt der.
Få minutter etter eksplosjonen
valgte jeg å rømme tilbake til jobben,
for å finne nyheter og roe meg ned, samtidig begynte jeg å skrive "fra meg" mine opplevelser i blogginnlegget her...

Etter en kort før-ferie-prat med kollega, hadde min plan vært å gå bortover i byen, via Møllergaten, da bomben eksploderte i regjeringskvartalet...

En snakkesalig kollega ble min redning...
Vi hadde akkurat oppdaget at "tiden var løpt fra oss"
og hadde snakket oss helt bort om blomster og haver, før forestående feriedager.
Men egentlig stod vi klare til å gå fra jobb, da vi hørte og følte et dump smell utenfra.
Kunne det ha vært et tordenskrall, eller kanskje en bil som hadde kollidert utenfor, undret vi oss.
Jeg lente meg frem for å kikke ut av vinduet, og så ganske riktig at en stor bil stod like nedenfor...
Klokken var forlengst forbi den tiden jeg hadde planlagt å gå fra jobb,
og den nærmet seg allerede ti på halv, hadde vi nettopp oppdaget...
Denne sommerdagen hadde jeg tilfeldigvis kjørt bil, ikke reist kollektivt,
jeg var noen minutter forsinket og skulle ikke rett hjem. Rene tilfeldigheter, alt sammen... Heldigvis...

Min tanke hadde vært å fordrive litt tid i Oslo sentrum, før et planlagt sykebesøk på Ullevål.
Etter jobb skulle jeg gå bortom og kikke innom en butikk på hjørnet av Youngstorget,
nøyaktig to gatehjørner nedenfor eksplosjonsstedet...
På fortauet ovenfor, et lite stenkast nedenfor regjeringskvartalet, skulle jeg ha gått,
akkurat da det smalt... der går jeg ofte på hjemvei fra jobb,
i det som ekspertene senere har presisert var bombens dødelige omkrets.

Bare fem-ti minutter etter smellet, ruslet jeg intetanende sammen med min kollega
bortover i Møllergaten, gaten nedenfor regjeringskvartalet.
Kameraet mitt lå hjemme den dagen,
jeg hadde faktisk hatt det med meg i flere dager for å ta noen
idylliske bilder fra et sommerstille Oslo...
Mobiltelefonen min har ikke plass til flere nye bilder,
en bunke med nostalgiske bilder tar plassen for nye.

Allerede på langt hold, begynte jeg å mistenke
at noe skjedde, lenger bort i gaten.
Min kollega avviste det først, men begynte likevel å nøle etter noen få meter.
En sirenebil passerte oss, og utifra vår utsikt langt bortover gaten, i retning regjeringskvartalet,
merket vi at flere folk liksom stoppet opp og stimlet sammen, gruppevis.
Det så da ut til å være flere mennesker enn vanlig,
ute på disse fortauene denne fredag ettermiddag i juli.
Enda flere utrykningskjøretøyer passerte oss mens vi fortsatte å gå bortover Møllergaten,
de kjørte i samme retning som oss, og flere var på vei...Hva var dette?
Alle kjørte med fulle sirener, ihvertfall mot sentrum - kanskje regjeringskvartalet...?
Våre tanker koblet fortsatt ikke disse bilene til det dumpe smellet vi hadde hørt.
Plutselig og uventet, tråkket vi uti den aller første glassruten som lå i knas på fortauet.
Jeg ble litt irritert over forsøplingen... og måtte stoppe litt opp for dette.
En del folk stod rundt og de sperret for ferdselen på fortauet, mens uti gaten kom stadig sirenebiler.
Noen drev visst et spisested der og hadde visst også hørt et smell like før,
og nå lå det en stor glassrute på fortauet, like ved Møllergaten skole.
Jeg gikk forbi, men nølte og tenkte at glasset kunne risikere å ødelegge sålene mine,
så jeg snudde tilbake og passerte ut i gaten, ingen biler passerte akkurat da...
Enda mer knuste glassruter lå videre bortover fortauene,
akkurat der jeg skulle ha gått noen minutter tidligere...
Dette kunne vel ikke ha sammenheng med det dumpe smellet vi hadde hørt?

Vi møtte fortsatt ingen sperringer,
men nølte litt likevel, fortsatte å gå, og stoppet flere steder bortover gaten på vei mot Hammersborg.
Ringte et par korte telefonsamtaler, for å varsle nære og kjære
om at noe spesielt måtte ha skjedd like ved oss, men vi var i god behold...
Sjefen vår hadde gått fra jobb rett før vi hadde hørt smellet, hvordan var det gått?
Et snaut kvarter etter smellet, møtte vi en eneste politimann
i et veikryss to kvartaler unna regjeringskvartalet.
Mens vi stod der, flyttet politimannen seg fra fortauet hvor han snakket med noen, til midt i gaten.
Tilsynelatende var han like rådløs, hjelpeløs og forfjamset som de fleste andre folk der i området.
Omkring oss så de fleste folk vantro og sjokkerte ut, folk flest hadde stoppet ved dette veikrysset.
Noen (som jeg) stod måpende, vekslet noen ord med ukjente passerende eller pratet i mobiltelefon.
Jeg ble stående ved samme veikryss noen minutter, mens vi vekslet på å ringe våre nærmeste.

Jeg observerte hva som skjedde rundt meg, mens min kollega snakket i telefonen.
Enhver kunne fritt forflytte seg til gatehjørnet ovenfor eller videre,
botover i Grubbegaten med fri sikt mot Regjeringskvartalet.
derfra ville jeg sett bort til plassen foran regjeringsbygget...
Jeg vurderte å fortsette oppover, men ventet på min kollega.
Fortsatt var det ingen synlige sperringer, så nær som ett kvartal på skrå fra regjeringskvartalet,
ingen politisperrebånd, bare den enslige og tilsynelatende ubevæpnede politimannen,
og mange vantro tilskuere. Det var få bevegelser, de fleste ble stående.
Folk kunne forflytte seg inn i og ut av området, uten hindringer.
Knapt noen var ute og gikk i motsatte retning da, men  
en mann med en stor mørk koffert, passerte i motsatt retning, ut av området...
Ingen hindringer for ham, rett foran øynene på politimannen.
Da kunne det vel ikke være hendt noe alvorlig, likevel, tenkte jeg.
Mens vi stod der, begynte noe å skje i kvartalet ovenfor,
i Grubbegaten så det ut til å ha kommet en politidame som fordrev noen få folk nedover mot oss...

-"Nå har de tatt statsministeren!", utøste en forbipasserende middelaldrende mann,
som i raskt tempo passerte oss fra en annen kant, i motsatte retning av regjeringskvartalet....
Han var tydelig oppbragt/forstyrret eller bare "en vanlig halvgal fyr", som man så ofte kan se i byen?
(Først lang tid etterpå, bekreftet medier at statsministeren var i god behold, men det var flere omkomne og skadede)

Når vi løftet blikket opp fra gateplan,
så vi at enorme glassruter var vrengt ut omkring oss,
blant annet ved Dagsavisens tidligere lokaler, under Politiets fellesforbund ved Hammersborg,
i Møllergaten bare et kvartal nedenfor Deichmanske bibliotek og Grubbegaten
(gaten som fortsetter gjennom regjeringskvartalet).

Min kollega og jeg fortsatte likevel nølende et lite stykke videre bortover Møllergaten....
 og på flere bygninger oppdaget vi at flere store vinduer var vrengt ut,
først og fremst på gateplan, men også oppover i etasjer.
Enorme glassruter stod faktisk på tvers utover, høyt over gateplan,
eller var strødd i tusen knas rundt oss på fortauene.
Dette la vi i første rekke merke til da vi nølte og stanset på broen over Henrik Ibsens gate,
der vi kikket nedover...
(Senere har vi fått vite at Oslos hovedbrannstasjon tvers over gaten i motsatte retning,
også ble alvorlig rammet av bygningsskader, 
med brannvesenet innesperret med kjøretøy og utstyr, uten å kunne rykke ut.
Forøvrig har jeg i flere måneder, oppimot ett år etter denne dagen
 sett  at flere av bygningene i området har blitt stående med lemmer foran vinduene - 
merket med de spesielle julidatoene i 2011, da nye vindusglass ble bestilt ).

Nå ble vi adskillig mer urolige og bestemte oss for en rask selvvalgt retrett.
Her i Oslo sentrum våget vi ikke å være lenger...

Der og da, ble jeg og min like engstlige kollega enige om å fjerne oss fra stedet. Kanskje 20 minutter var gått siden smellet. Uansett hva som egentlig kunne være skjedd, et kvartal bortenfor oss,
aktet ingen av oss å gå videre
for å stille vår nysgjerrighet - eller å fullføre den planlagte butikkturen.

Her måtte det være skjedd
noe veldig alvorlig,
temmelig store saker.
Vi fryktet flere eksplosjoner
 - og begge ville bort
fra sentrumsområdene,
raskest mulig! 

På vei tilbake i motsatt retning av der vi nettopp hadde gått,
var etterhvert ganske mange flere på vei. Vi gjenkjente også ansikter fra Deichmanske bibliotek, et nabobygg til Regjeringskvartalet.
Nå kom etterhvert også politi
for å sette opp trafikksperring ved innkjøringen til Møllergaten,
der hadde mange biler kommet uhindret fremover mot regjeringskvartalet og antagelig bidratt til enda mer kaos. Bilene kunne nådd like langt innover i sentrumsområdene som vi hadde gått, uten like enkelt å kunne gjøre vendereis. Nå begynte også mange gående å strømme fra sentrumsområdene.

Her er blogginnleggets aller første linjer, som jeg begynte på
mens redningsaksjonen pågikk få kvartaler unna:
Bare en drøy halvtime etter, 
og noen få kvartaler unna eksplosjonen,
høres fortsatt passerende utrykningsbiler 
(mens jeg skriver fra meg de første sjokkerte inntrykkene her).
Jeg er returnert til jobben,
for å mellomlande, roe meg,
finne nyhetsoppslag
om hva som var skjedd
og utsette en skjelven kjøretur
til mitt planlagte sykebesøk 
ved Ullevål sykehus,
dit flere ambulanser sannsynligvis også er på vei
(i skrivende stund).
Når jeg ser bilder og nyheter fra regjeringskvartalet, oppdager jeg at arnestedet og midtpunktet for verdens oppmerksomhet 
akkurat nå faktisk er det som var min egen travle arbeidsplass 
en tid, for noen år tilbake. 
Det kjennes bedre å sitte på et mer tilbaketrukket sted, som nå...

Tilføyelse hjemmefra et par dager etter:
Jeg hadde vært oppmerksom på forhåndsomtale, om øket terrorberedskap under Ski-VM i Oslo sist vinter. Det var skrevet om dette i aviser lang tid i forkant og jeg hadde faktisk notert en advarsel i kalenderen min, for å ta noen forholdsregler for meg selv - blant annet å unngå bestemte områder av Oslo sentrum...
Etterpå var terrorproblemet tilsynelatende ute av verden. I hvertfall i en stille sommermåned som nå ante vi fred og ingen fare i Oslo sentrum. Så feil kunne man ta.

Da jeg kom til Ullevål (Oslo universitetssykehus) sen ettermiddag/tidlig kveld den 22. juli,
for å gå på mitt planlagte sykebesøk til en som var innlagt et par dager tidligere,
da så jeg at flere forhold var litt annerledes enn normalt omkring hovedinngangen.
I motsetning til vanlige travle ettermiddager ved tidligere besøk der,
så jeg ambulanser, uvanlig få besøkende (knapt noen), flere avventende kamerafolk utenfor
og grønnkledt helsepersonell som beveget seg ute i publikumsområdene ved hovedinngangen.
På avdelingen jeg besøkte, like over sykehusmottaket, stimlet pleiere sammen rundt tv-skjermene,
for sjokkerende overføringer fra regjeringskvartalet nede i sentrum. Under tv-bildene fra Oslo og regjeringskvartalet, orienterte en ny rulletekst om skyting ved en øy annet sted på Østlandet... I forbifarten kikket jeg såvidt på skjermen, jeg dro ikke kjensel på stedsnavnet, men tenkte umiddelbart at skytingen kanskje gjaldt et utsatt fabrikkanlegg. 
På hjemvei fra sykebesøket, på min vei tilbake mot bilen som jeg hadde parkert utenfor sykehusområdet, ble jeg oppmerksom på kraftig motorlyd fra et helikopter som stod med motoren i gang, på bakken, litt bortenfor bakporten til sykehusområdet... Hvorfor der? Skjedde det enda mer, her? Jeg ble litt urolig. Hadde helikopteret noe med det som var skjedd nede i byen??? Var det politiaksjon eller syketransport? Hadde helikopteret landet der borte for å avlaste sykehusets helikopterdekk? To unge vakter som stod utplassert ved bakporten til sykehuset kunne ikke gi meg noen forklaring, de visste ingenting og lot meg passere uhindret ut av sykehusporten, i retning av helikopterduren. Straks etterpå hørte jeg helikopteret tok av, og alt ble stille i området. Altså ingen politiaksjon...? Et kvartal bortenfor plassen der jeg antok helikopteret hadde stått på en åpen plass (om ikke midt i veien) passerte jeg en sykebil som nettopp hadde stoppet inntil en fortauskant, tilsynelatende målløst og tilfeldig, uten noen synlig pleietrengende eller ekstra mannskap i nærheten. Sjåføren virket avventende og faktisk litt i villrede, som om han hadde stoppet for å vente på klarsignal via telefonen, om kjøreretning eller annet. Sannsynligvis kan alt dette ha hatt sammenheng med de tragiske hendelsene ved Utøya i samme tidsrom...

Ved landets største sykehus denne sjokkerende fredagen, ble pasienter som allerede var innlagt, delvis overlatt til seg selv, dyner og oppmerksomhet ble glemt av pleiere utover kvelden - dette ble jeg fortalt av "min pasient" etterpå. Lørdag formiddag ble vi varslet om at flere Ullevål-pasienter måtte overføres til annet sted; sendes ut av Oslo-sykehuset før planen - enten omplasseres til sykehjem i bydelene eller flyttes til andre sykehuslokaler i Oslo, deriblant til et nærliggende sykehus [Ps."Min nyopererte pasient" ble overflyttet til sistnevnte alternativ - til noe som viste seg å være et skittent, blodflekkete og uvasket rom etter andre pasienter - omstendigheter som ble bortforklart av personalet med at alt skulle legges ned om en måneds tid...]
Er beredskapen egentlig god nok, i vårt lille, velstående land - "verdens beste land å bo i"?

Det hevdes senere at kunstgjødsel medvirket til eksplosjonen i Oslo...
Dyrking, jord og gjødsel skulle da bare være uskyldige og fredelige saker?
Tenk, det trodde naive jeg, til nå.
Bomben i Oslo fredag ettermiddag var bare en sjokkerende og tragisk begynnelse, dessverre.
Hva slags verden lever vi i?

***

Fredagens tragedier oppleves som en enorm kontrast til
den solfylte, vakre og fredelige julikvelden som var på Østlandet torsdag.
Da foreviget jeg flaggermus som svinget seg mot vakker rødfarvet solnedgang over vår have.
Bilder og tekst finnes her.


Summary in English:
I am all okay, after the shocking event on Friday 22. July
at the Norwegian government offices in Oslo.
Luckily, I was only a few minutes delayed from work,
feeling the explotion a few blocks away.
My plan had been to to go shopping
a single block further down the street from the government offices...
Some years ago, I used to work in the central attaced building.

Unfortunately more than 80 innocent people
(numbers are not verified at this moment) 
most of them youths, were killed this day.
After the bomb at the Norwegian government offices,
the very same fanatic serial killer attacked a political youth camp.

Ut i vår have - på flaggermusjakt med kamera / Fotokalender 2011 Juli



En vakker julikveldshimmel skulle foreviges fra haven vår, 
ved 22.30 tiden sommertid den 21. juli.  
Foran den sprakende fine solnedgangen dukket det opp...
flaggermus
(les og se mer nedenfor)

Senere tilføyelse: denne fredfylte sommerkvelden med flaggermus,
ble en sterk kontrast til den sjokkerende og forferdelige terrorfredagen som fulgte dagen etter.
Dette blogginnlegget ble laget tidlig fredag morgen, den 22. juli...


Flaggermus (midt i bildet) med vingene utstrakt og i bøy nedover, ved solnedgang sett fra vår have


Jeg oppdaget de flammende rødrosa skyene etter å ha gått inn for kvelden.
Måtte bare ut igjen, en rask tur med kamera i hånden.
Dagen etter var det spådd regnvær...
Men, ojsann!!
Vår losjerende flaggermusfamilie begynte visst å våkne til liv for kvelden,
det var blitt mørkt nok - eller egentlig ikke så veldig mørkt.

Flaggermus mot vakker solnedgang er en flott opplevelse!
Vi kan se dem fra vinduene hver kveld, men kveldstur ut hører til sjeldenhetene.
(Fotografering var forresten ikke helt enkelt, for flaggermusene flyr hurtig og svinger seg raskt,
med fokus på flaggermusene i forgrunnen, ble solnedgangen mindre viktig...
Jeg har valgt ut bilder som viser ulike vinklinger og akrobatiske øvelser)  

De dukker opp hver kveld, omtrent til samme tid, som silhouetter mot sommerkveldshimmelen.
 Flaggermusene er lett gjenkjennelige, de flyr hurtig som svaler - med flakser mye mer,
og ingen fugler svinger seg rundt i luften men en slik fart,
på denne tiden av døgnet.

På bildet ovenfor, sikter flaggermusen seg inn rett mot fotografen...
Men, brått svinger den lynraskt forbi meg, uten å lande...
Et lettet sukk...

(kveldens flaggermusjakt fortsetter lenger ned)

 
Flaggermus over trærne hos oss og naboen, mot solnedgangen 21. juli

Jeg ser flere på en gang...
Leker de sisten?
Jakter de på mygg?
Jeg er myggåte, der jeg står...

Tenk hvis flaggermusene tar innersvingen på meg - de faktisk sneier hodet mitt...
(fotografen gjemmer seg litt bak kameraet!)

Et par runder kommer flaggermusene påfallende nær meg.
Kanskje det er best å avrunde fotosessionen og gå inn for kvelden....

***
Åpen havevisning med flaggermusjakt kunne kanskje være en interessant idé...
Her og der i vårt kongerike arrangeres det jo allerede flaggermuskvelder.
Men det blir vel et renn uten like, og masse styr å holde orden på interesserte horder på to ben.
Kanskje det enkleste å bare ha dette eksotiske innslaget i haven for oss selv...?

(Her kunne jeg lagt ut film, men dessverre
Batman-filmens oppfølger må nok vente,
grunnen kan du lese om nedenfor) 

Ingen måke i solnedgang, heller ingen elg, men flaggermus som bor hos oss!

En annen gang får jeg ta med filmkamera ut på jakt, istedet,
bare så synd at vi "kløner" med å få sett og vist opptakene...

Senere tilføyelse:
Etter denne fredfylte flaggermuskvelden, kom den forferdelige terrorfredagen
Jeg ble bare indirekte berørt, men en skjelven tilskuer i Oslos gater.
Tilfeldigheter utsatte min vei forbi regjeringskvartalet da bomben gikk av.
For å avreagere i de nærmeste minuttene etterpå, begynte jeg å skrive et blogginnlegg

Blogginnlegget om flaggermusjakt med kamera lenkes til Petuniabloggen
som er igang igjen med Fotokalender 2011 JULI etter en velfortjent sommerferie.


***

This blogpost is about 
hunting bats with my camera.
The pictures is of the view from our garden
one wonderful, peaceful and bright summer evening on July 21.th.

I posted this in the early hours of morning on July 22.nd,
 the very same horrible and sad day in Norway,
when the bomb went off at the government offices in the centre of Oslo 
and the connected shooting killed 68 people at a political youth camp at Utøya.
I was close to the site in Oslo, both in time and place,
and wrote about my experience from this some minutes later - here (only in Norwegian).

This blog post is later linked to a challenge from Petunia - Foto Calendar 2011 July

19. juli 2011

Vet DU om en vakker have i Oslo?

Mange kumlokk i Oslo viser byvåpenet og byens skytshelgen 
St.Hallvard, med glorie, møllesten og tre piler.
Foto: Grønn fryd hos Monique
Visste du at Oslo kommune kårer noen av byens fineste hager hvert år?


En interessant, liten annonse i en lokalavis ga meg et lite hint om dette prisverdige tiltaket.
I annonsen stod noe slikt som dette:

På din vandring gjennom byen i sommer ser du kanskje en have eller et grøntanlegg som du gleder deg over. Eller hva med din egen grønne flekk, have eller gårdsrom?

Alle typer grøntanlegg, private haver, bakgårder eller bedriftshaver er velkomne til å delta. Kontakt Bymiljøetaten.

18. juli 2011

Black knight og uteliggere i haven



I disse dager er mine Black knight-riddersporer et blikkfang, 
med en alldeles herlig, mørk blå-lilla farve,
aller flottest når solstrålene kommer på, like før solnedgang.
I slik belysning er det en liten utfordring å fange den riktige farven med kameraet, 
fordi det mørke i bildet gjør at alt overkompenseres.
Vi får istedet nøye oss med tidlig kveldssol som på bildet her.
Einer og furukvistene omkring ser ut til være korrekte,
så da gjelder vel det samme for den blå-lilla farven.

Det kan være en liten utfordring å speile farver og lys så det blir objektivt riktig, 
for pc-skjermer kan være ulikt innstilt, for eksempel mørkere eller lysere.

***

Denne helgen var mor og barn
uteliggere på telttur i haven!
(Husets to yngste "avleggere" fikk også tilbud,
men det ble for mye uro...)

Spennende overnatting,
under våre losjerende flaggermus.
Kanskje ville Petter pinnsvin rusle forbi...
best å trekke glidelåsen ordentlig igjen!

Mamma listet seg en tur inn på kjøkkenet igjen
før det ble mørkt,
på jakt etter velfortjent niste til uteliggerene...

"Avleggeren" fikk det ærefulle oppdraget
å vokte teltet alene, ute i haven en liten stund!
Gulrotkake ble smuglet ut, uten at småsøsken eller pappa oppdaget noe...  (hi-hi)

Ihvertfall mamma sovnet svært sent og sov dårlig, snudde seg hundre-millioner ganger, 
av uvante nattelyder rundt omkring og uvant støl rygg.
Omsider hadde mamma klart å sovne, og ble vekket igjen ved 01.30-tiden...
"Avleggeren" lurte på om utelysene kunne sees, de nye solcellelyktene rundt om?
Klart, det måtte utforskes! 

Spennende rusletur, ut av teltet i sommernatten, 
temmelig mørkt omkring og vått av nattedugg, 
men et snev av lys himmel mot nord...
og veldig fint med lyktene ved et par blomsterbed.
En felles tur inn for nødvendig ærender på badet,
og deretter ut i "mørtenatten" igjen, etter et par ord med pappa.
Tross stiv rygg og smale øyne - 
dette ville vil gjenta!

START/HOMEPAGE link

START/HOMEPAGE link
Just a click on this picture to scroll down from startpage. Enjoy!

DYR & FUGLER på besøk

Birds & animals visiting this garden (direct links to blogpost) ****** FLAGGSPETT Denodrocopos major og uid. hakkespett NN, KJERNEBITER Coccotbraustes coccotbraustes, SPETTMEIS Sitta europaea, BLÅMEIS Parus quaruleus, KJØTTMEIS Parus major, SKJÆRE Pica pica, RØDSTRUPE Erithacus rubecula, GULSPURV Emberiza citrinella, GRØNNFINK Carduelis cloris, BOKFINK Fringilla coelebs, PILFINK Passer montanus, DOMPAP Purrula purrula, GRØNNSISIK Carduelis spinus (= alle daglig i sesongen. Mer tilfeldig =), RINGDUE, TROST Turdus merula, STÆR Sturnus vulgaris, KRÅKE Corvus corone, LINERLE Motacilla alba, NØTTESKRIKE Garrulus glandarius, SIDENSVANS Bombicilla garullus, GRÅSISIK Carduelis flammea, LØVMEIS Parus palustris, SVALE, TREKRYPER Certhia familiaris, UGLE, TOPPMEIS Parus cristatus, STILLITS Carduelis carduelis, BJØRKEFINK Fringilla montifringilla, svart-hvit FLUESNAPPER Ficedula hypoleuca, SPURVEHAUK Accipiter nisus + NN1 og NN2 (dvs. pipp med svart-hvite loddrette felt på hodet og svart-hvite tegninger over det meste) ************** EKORN Sciurus vulgaris, MUS Apodemus, FLAGGERMUS Chiroptera (i taket, og nabo-) KATTER Felis catus.

Sjeldnere gjester = RÅDYR Capreolus capreolus, REV Vulpes vulpes septentrionalis, PINNSVIN Erinaceus europaeus, GREVLING Meles Meles!

00 ô"ô 00 Gøy at du titter innom bloggen.

Legg gjerne igjen hyggelige og inspirerende spor etter deg!
Via startsiden kan du rulle nedover hele bloggen, også før de nyeste innleggene.
Bildelenker til bloggens ca. 90 nyeste innlegg ligger i høyre kolonne, eller bruk arkivet.
Litt ovenfor, på skrå til høyre, under nederste hovedblogginnlegg i skjermbildet, er en bitteliten knapp merket "Eldre innlegg". Via den kan du rulle bakover til bloggens første innlegg, fra høsten 2010, hvis du ønsker!
Ovenfor er noen stikkord om meg og bloggen du besøker. Det skal være enkelt å finne tilbake til toppen og eldre blogginnlegg, via snarveier rundt om i bloggen, f.eks. nederst og i høyre kolonne eller via -
Min direkte adresselenke: http://gronnfrydhosmoni.blogspot.com
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...