Hekkende kjernebiterpar i år igjen? World Bird Wednesday



Adult Coccotbraustes coccotbraustes



Pressumed child of the one above

Først og fremst, hjertelig takk for hyggelige kommentarer

til min første deltagelse i World Bird Wednesday - i forrige uke.

Det har i høy grad vært inspirerende og gøy å se!

Denne gang deltar jeg med annen fugletype og fotomotiv,
også denne er relativt sjelden kost,

om ikke like spennende som en hauk, kanskje...

First of all, thank you very much for all your nice comments on

my first contribution to World Bird Wednesday - last week.

Here is my second contribution,

also this being a rather rare observation and photografic subject here around,

allthough not quite as exciting as a hawk, maybe. 
(More text in English further down!)

***

I fjor sommer tellet vi besøk av fugletypen kjernebitere i vår have.

Var det den samme fuglen vi hadde sett, hvordan så de fremmede fuglene egentlig ut,
sånn eller slik, cappuccinofarvet, latte eller mer oransje?

Det gjaldt å få fotografert de fremmedartede fuglene, som bevis for egne påstander i heimen...

Etterhvert skjønte vi at det måtte være både hann og hunnfugl på besøk.

Brått en dag oppdaget vi sannelig også flere fugler samtidig!

Fuglene kom på hyppige besøk utover forsommeren.

En dag, tidlig i juli, oppdaget jeg den unge, velfødde krabaten som sitter nederst her...

Dette kunne da vel ikke være noe annet enn et kjernebiterbarn?

Vi var antagelig tilholdssted for ett hekkende kjernebiterpar - eller flere!

Også i år har vi observert disse tidligere nokså sjeldne fuglene hos oss.

Kanskje vi får se nye generasjoner igjen utover denne sommeren?

Nå har de vært borte noen dager. Det var de ifjor også, etter hva jeg kan huske.

Kanskje de bare har travel barseltid, eller ble de skremt bort av hauken som jeg viste i forrige innlegg?
Jeg har vist og skrevet om kjernebitere før, bl.a. her.

***

This type of birds have been quite rare in our surroundings.

It is called Kjernebitere - Coccotbraustes coccotbraustes in Latin.

On top is one of the bird parents,

I assume what we see below is the child,

either living in - or daily visiting

our garden in the beginning of July last year.

We now and then see grown up birds of this type, this year as well...

Will there also be new generations this year?

A couple of my earlier blog posts is also about these type of birds

(linked here and here).

Innlegget deles med/ I share with:

World Bird Wednesday





World Bird Wednesday - høyst uventet havegjest!

Se hvilken uventet havegjest vi fikk sist søndag!

Flott fugl, ikke sant?
Se på de klørne, litt mer enn undulatstørrelse på disse her...

Spurvehauken bråstupte ned på fugleforingsplassen vår, 
like bortenfor meg. Tilfeldigvis stod jeg i le, 
ganske stille et knapt steg fra døren vår, 

klar for å fotografere småfugler.

 Jeg hadde siktet mot fugleplassen med fotoapparatet
og undret litt over at alle fuglene så brått flakset opp.

Sikkert en katt, som lusker rundt, tenkte jeg 
og kikket frem fra fotoapparatet,
som for anledningen var utstyrt med lang linse og enbent stativ.

Adrenalinet steg raskt adskillige hakk, 
da denne hauken stupte ned
i lav høyde, dukket den brått frem mellom husene og satte seg ned. 
Akkurat på den plassen

som jeg hadde siktet på - etter småfugler.

En slik fugl har jeg aldri sett før!

Spurvehauk (lat. Accipiter nisus)

jakter ofte i lav flukt over bakken.

Den norske bestanden er anslått til ca. 5000 par,
mot 10.000-20.000 i Sverige.

Fuglene lever i hekketiden for det meste av trost og småfugler,

som finker, spurver og meiser.
De største hunnfuglene kan også ta ringdue og nøtteskrike.
En del av fuglene trekker sørover, ut av landet på høsten,
og vender tilbake i mars-april.
Spurvehaukbestanden har tatt seg opp igjen,
etter å ha blitt kraftig redusert i Europa
på 1950-60-tallet, på grunn av miljøgifter.

(Kilde: Norsk ornitologisk forening)

Hauken som besøkte oss ser ut til å være en hann, 
som har mer markert oransje fjærpryd foran.
Den ble sittende en liten stund, mens den kikket rundt seg, 
før den hoppet over på en gren like ovenfor. Derfra fortsatte den 
å kikke litt ned og rundt, etter alle godbitene i form av dompaper,
stilits, pilfinker, bokfinker, gulspurv og andre, 
som nettopp hadde sittet og gomlet på mat,
men brått var alle de små alldeles borte vekk.

Raskt gikk hauken lei, og flakset avgårde igjen.
Småfuglene våget seg overraskende kjapt tilbake 
og fortsatte som før,
men de var ikke like spennende fotoobjekter for meg -
etter denne hendelsen....

I skrivende stund den 16.mai, er det yrende liv 
samme sted som denne hauken satte seg.
Gjennom kjøkkenvinduet har jeg nå utsikt til kjernebitere,
tre-fire av begge kjønn,
sammen med to ekorn - antagelig mor og barn, 
flere dompaper av begge kjønn,
flaggspett, grønnfinker, bokfinker og spurver.
Alle kretser rundt samme tre og foringsplass, 
få meter fra våre vinduer.

***
This mighty fellow, a hawk (Accipiter nisus) came on a visit to our garden the other day.
It landed just a few footsteps from our house.
By a coincident, I was standing outside our doorway
having my camera ready,
while looking for much smaller birds...
I must admit, that the small ones weren't that much interesting after this happening.

Blogginnlegget lenkes til/this blogpost is linked to
an interesting and nice photo/blog challenge, that I discovered today:

World Bird Wednesday

Himmelsk mai - høytid for fotoseanser i haven (småironisk klagesang)

Mai er høytid

som byr på glimrende anledninger til å få samlet troppene til koordinert  fotografering, omtrent slik som her... ; )

Regelen er: Man lader alle kamera i god tid før den store dagen, og tømmer selvsagt alle minnebrikker så det blir rikelig plass til alle blinkskudd. Så tager man et knippe familiemedlemmer, gjerne slike i småformat, ferdigpyntede sådan, plasserer troppen på et egnet sted, for eksempel i en maigrønn og frodig have under blå himmel. Og vips, så
er alt klart til å knipse i vei... Alle fotomodellene - og barna spesielt - stiller seg selvsagt tålmodige og villig opp - med naturlige smil, finstas som nystrøkne matrosdresser og bunader, ryddig hår og alle med ansiktet vendt mot fotografen - samtidig.... Eller? (Skal vi anslå 3 blinkskudd i en serie med 50 forsøk, hvorav minst 30 i samme kategori som disse her?)

Det var litt andre tider, den gang det var fotografering med papirbilder! Den gang for snart ti år siden, nøyde man seg helst med ett eneste forsøk pr. ønsket motiv. Rubbel og bit måtte leveres til fremkalling i dyre dommer, og man ble sittende med hauger av bilder der de søteste smånurk hadde fått demoniske, røde øyne. Resultatene fikk man som regel ikke anledning til å se før etter omlag tre ukers leveringstid hos fotoforhandlerene, gjerne da med irriterende støvflekker på (sistnevnte ihvertfall på bildene, om ikke alltid på fotoforhandlerene...).

Men akkurat i disse dager, i våre moderne digitale tider, møter jeg likevel nye problemer.
Jeg får slett ikke sett "gamle" filmsnutter for toppmoderne utstyr foreldes fortere enn svint. Og etter mange års selvbetjent digital drift, får jeg plutselig ikke tømt minnebrikkene selv. Noen små mekaniske finesser som ledninger og koblinger virker ikke lenger slik de skal... Bilder må istedet tømmes og lagres på gubbevis, på en ekstern maskin-dubbeditt som jeg ikke mestrer på egenhånd. Det sørgerlige resultatet blir at mors glødende fotointeresse dabber av, yngste avleggeres søte snakk og sangoppvisninger blir ikke lenger filmet og mor blir ikke lenger selvforsynt med ferske bilder til blogging, bestemødre, skryt, mimring og annet. Som en forhåpentlig bare midlertidig løsning må mor ty til sitt gamle arkiv, der enorme mengder av bildefiler ligger ordnet pr. motivtype og årstid.  Hallo, gubbe - noe drastisk må gjøres med den flotte digitale maskinparken, slik at mor blir selvstendig fotograf, fotoarkivar og publisher igjen!!!

Innlegget lenkes til/this blogpost is linked to:
Himmelsk # 84 & Skywatch-Friday
& The Rosegarden in Malevik: Saturday show-off

***

The Norwegian National day
May 17.th, is coming up very soon,
with children walking in parades with music bands, flags
and brand new outfits or traditional national costumes -

and everything is ready for (more or less) 'successful' making of family photoes...

- Please look at mum and say 'cheese', everyone! Hello???

Status - en uke før 17. mai

Livstegn!  

Midt i all elendighet med hanglende små og store,
med hodepine og influensalignende symptomer 
og litt som verre er uten at det skal beskrives
(vi har forhåpentlig vært gjennom det verste, små og store, på ulike vis) ,

så må jeg små lufteturer ut i haven for å kontrollere våren... 

For stort sett bare fugler og ekorn kan klare 

å underholde oss via vinduene!

Ute i haven har

vårens første elegante tulipaner begynt å blomstre!

Nye bregneblader reiser seg som små fantasidyr!

Og en del blomstertyper viser stor utholdenhet, 

år etter år vokser de frem igjen av tilsynelatende ingenting, 

og ymse nytt kommer til...

 

Hva som kommer igjen 

og hvor det kommer, 

er like spennende som tidligere år

***

I går oppdaget jeg, til min store begeistring, en flott, ny rutelilje, 

ved siden av noen tulipaner i det nederste bedet. Så morsom, rar og uvanlig!

Dagen før, var årets første rhododendronblomst åpnet seg, en blålilla miniatyr.

Her og der bugner det fortsatt av hvitveis, sammen med de krypende blå  

(som jeg aldri husker navn på) 

Vevre forglemmeiei dukker opp, kvitsymre, en og annen fioltue...

Ja, også blåbær - som begynte blomstringen allerede i påsken 

i havens ekstra lune hellinger.

Mens gran- og furuskudd står klare til å utvikles, 

har lønneblomstene allerede begynt å drysse utover plenen.

 På retur idag er også de største av våre blomstrende trær 

som skal bli kirsebær, plomme og aprikos 

(eller var det fersken, jeg plantet...?.)

Magnoliaene har såvidt begynt å utvikle sine knopper.

Keiserkroner er allerede på god vei opp av bakken,

syriner og kaprifol står nesten klare til å åpne et vell av knopper.

I tillegg til små søte påskeliljer, har to slag flotte pinseliljer 

nettopp forsiktig åpnet seg, både vanlige fylte i blekgult

og noen med innslag av aprikosfarve. 

Åpnet seg har også de knallgule vevre, prestekragelignende

 staudene som følger solens gang i løpet av dagen 

og snur hodene sine i retning av lyset. Gullkorg eller gemserot, kalles de visst. 

Et annet sted i haven har

løytnantshjertene såvidt begynt å vokse frem mellom tulipaner og pionspirer.

Mon tro om den nye hvite har klart seg over vinteren?

Hva har jeg glemt på min rundtur i tankene? Mer kommer etterhvert!

Siste frostnatt i juni - sibirske tilstander i statistikken

Nå står mange elegante knopper klare, noen har allerede åpnet seg.
Men, hva kommer og hvor? Se det, husker jeg jo ikke lenger...

Vårens siste frostnatt...

i april, mai eller 
t.o.m. i juni???

Siste frostnatt i juni -
gjennom en liten årrekke!!?
En klimaforsker viser til
statistikk som resultat
av målinger gjennom
de seneste 15 år.

Det minner jo mest om
sibirske tilstander,
når gjennomsnittlige
siste frostnatt
skal være i juni
omkring Oslofjorden,
ifølge statistiske målinger!

Kan Frostnatt-tabellen 
(lenket) hos yr.no
virkelig være korrekt?
Ikke stol blindt på 
statistikken, gjør dine  
egne vurderinger  
av vær og jord før du planter. 

Bare 1 1/2 uke før 17. mai = og jammen slo værmeldingen til, med
hvit nedbør ned til fjæresteinene...! 

Så du forresten 

den spesielle fullmånen?

14 % større og 30 % mer lyssterk
enn til vanlig! Jeg var en bitteliten 

rekognoseringstur ut midt på natten, ved 2-tiden,

men jeg ble ikke så veldig imponert.

Månen skal visstnok ha vært størst like før den gikk ned.

Men da sov jeg visst.... og klokken 5 om morgenen var månen borte.

250 år til neste gang det skjer, ifølge poden. 

Der røk visst den sjansen... hvis ikke kommer jeg i Guiness rekordbok.

Last night with frost
could be in April, May or June.
Statistics from the latest 15 years 
show that a normal mid date for this,
will be in June.
This seems to be very late and more like Siberia... 
than being the surroundings of the Oslo fiord.

The first May weekend of this year
we all woke up to a snow covered landscape here around, by the way.
But this is definitely not normal,
in this surroundings
only 1 1/2 week before the Norwegian National day.